Bokmålsordboka
glatte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glatte | glatter | glatta | har glatta | glatt! |
| glattet | har glattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glatta + substantiv | glatta + substantiv | den/det glatta + substantiv | glatta + substantiv | glattende |
| glattet + substantiv | glattet + substantiv | den/det glattede + substantiv | glattede + substantiv | |
| den/det glattete + substantiv | glattete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gjøre glatt, slett
Eksempel
- glatte ut folder
Eksempel
- glatte over en uenighet, misstemning
Faste uttrykk
- glatte overbagatellisere, mildne (motsetninger, forskjeller eller lignende); mekle (i strid, uenighet)