Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
97 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

framtid, fremtid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. tid som følger nåtiden, kommende tid
    Eksempel
    • fortid, nåtid og framtid;
    • framtiden ligger åpen foran deg;
    • framtiden vil vise
  2. (utsikter til) framgang og gode kår i tiden som kommer
    Eksempel
    • det er ingen framtid i det;
    • det er ingen framtid for ham der;
    • gå en dyster framtid i møte;
    • gå en lys framtid i møte;
    • skape seg en framtid;
    • se lyst på framtiden
  3. foreldet term i språkvitenskap for futurum

Faste uttrykk

  • for framtiden
    heretter
    • for framtiden må vi klare oss selv
  • ha framtiden for seg
    ha god tid til å bli til noe eller få noe gjort
  • i framtiden
    (en gang) i tiden som kommer
    • en gang i framtiden
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

spå 2

verb

Opphav

norrønt spá; beslektet med latin specere ‘se’

Betydning og bruk

  1. si hva som skal hende i framtiden (ved hjelp av overnaturlige evner)
    Eksempel
    • spå i kaffegrut;
    • en kjerring som for rundt og spådde folk;
    • tarotkortene spår et vanskelig valg for deg
  2. bære bud om;
    Eksempel
    • bli spådd en stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • svalene spår regn, de flyr så lavt
  3. anta, regne med;
    Eksempel
    • jeg spår at han får jobben
Artikkelside

bli å

Betydning og bruk

Se: bli
  1. brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
    Eksempel
    • vi blir å finne utenfor butikken;
    • hun ble å treffe på kontoret
  2. brukt for å uttrykke framtid;
    Eksempel
    • han blir å reise i morgen;
    • hun ble å komme litt seinere
Artikkelside

på lang sikt

Betydning og bruk

med tanke på en fjernere framtid;
Se: sikt
Eksempel
  • planlegge noe på lang sikt
Artikkelside

røre seg

Betydning og bruk

Se: røre
  1. bevege seg, lee seg;
    flytte seg
    Eksempel
    • han stod helt stille, uten å røre seg;
    • det er mye som rører seg i fjæra;
    • filmen rører seg mellom fortid og framtid
  2. skje, hende
    Eksempel
    • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
    • markedet rører mye på seg;
    • hva rører seg i hodet ditt?
Artikkelside

i morgen

adverb

Betydning og bruk

om neste dag;
om dagen etter;
om nærmeste framtid;
Se: morgen
Eksempel
  • i morgen tidlig;
  • i morgen ettermiddag;
  • i morgen kveld;
  • vi ses i morgen!
  • ikke bekymre seg for den dag i morgen
Artikkelside

komme til å

Betydning og bruk

Se: komme
  1. Eksempel
    • hun kommer til å greie oppgaven
  2. få mulighet til
    Eksempel
    • han kom til å tenke på noe
Artikkelside

ha framtiden for seg

Betydning og bruk

ha god tid til å bli til noe eller få noe gjort;
Artikkelside

for framtiden

Betydning og bruk

Eksempel
  • for framtiden må vi klare oss selv
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

framtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid som følgjer etter notida;
    komande tid
    Døme
    • fortid, notid og framtid;
    • skal det bli slik i all framtid?
    • i ei fjern framtid;
    • framtida vil vise korleis det går
  2. (utsikter til) framgang og gode kår i tida som kjem
    Døme
    • det er inga framtid i det yrket;
    • bransjen har ei lysande framtid;
    • skape seg ei framtid
  3. forelda term i språkvitskap for futurum

Faste uttrykk

  • for framtida
    heretter
    • for framtida må det gjerast slik
  • ha framtida for seg
    ha god tid til å bli til noko, få gjort noko
    • ungdomen har framtida for seg
  • i framtida
    (ein gong) i tida som kjem
Artikkelside

spå 2

verb

Opphav

norrønt spá; samanheng med latin specere ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. seie føreåt kva som skal hende i framtida (på grunn av overnaturlege evner)
    Døme
    • ei kjerring for rundt og spådde folk;
    • profeten spådde endetida;
    • spå i kaffigrut;
    • kva spår stjernene om framtida mi?
  2. bere bod om;
    Døme
    • ho blir spådd ei stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • det spår regn når svalene flyg lågt
  3. ha ei viss meining;
    tru, rekne med
    Døme
    • eg spår ho er komen
Artikkelside

sjølvmord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta livet av seg sjølv;
    Døme
    • gjere sjølvmord;
    • dei mista onkelen i sjølvmord;
    • det er sjølvmord å leggje ut i dette vêret
  2. i overført tyding: det å øydeleggje for seg sjølv og si eiga framtid
    Døme
    • å fronte den upopulære saka vil vere politisk sjølvmord

Faste uttrykk

  • assistert sjølvmord
    prosedyre der ein pasient får hjelp til å ta sitt eige liv, til dømes ved at ein lege gjev pasienten medikament
Artikkelside

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på
  4. som er i tvil;
    lite overtydd;
    med dårleg (sjølv)tillit
    Døme
    • eg er usikker på kva som er rett;
    • vere usikker på seg sjølv;
    • svare usikkert
  5. ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • usikre steg, rørsler;
    • gå usikkert
Artikkelside

skulle

skulla

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skulu

Tyding og bruk

  1. om framtid: kome til å
    Døme
    • toget skal gå om ein time;
    • vi skal reise i morgon
  2. vere skyldig (1 eller bunden til;
    Døme
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå mor;
    • sanninga skal fram
  3. brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring;
    Døme
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
    Døme
    • eg skal nok greie det
  5. brukt for å stadfesta noko
    Døme
    • eg skal seie det gjekk bra
  6. ha ord på seg for noko
    Døme
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  7. brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
    Døme
    • skal det vere meir kaffi?
    • skulle du reise dit?
  8. ha grunn eller høve til
    Døme
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
  9. brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
    Døme
    • eg skal heim;
    • kvar skal du av?
    • kva skal han der?

Faste uttrykk

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
  • skulle til
    • vere bruk for;
      trengast
      • det er ikkje mykje som skal til
    • vere i ferd med
      • ho skulle til å leggje i veg
Artikkelside

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. gje eit visst skap (1;
    Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    • gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    • gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk, av sehen ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. det å sjå;
    Døme
    • det var skodde og dårleg sikt
  2. framvising av ein veksel (1)
    Døme
    • vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
  3. betalingsfrist for ein veksel

Faste uttrykk

  • på kort sikt
    i den næraste framtida
    • arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
  • på lang sikt
    med tanke på ei fjernare framtid
    • planleggje noko på lang sikt
  • på sikt
    etter kvart som tida går;
    i framtida
    • på sikt er planen å byggje ny symjehall
Artikkelside

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

overskodeleg

adjektiv

Opphav

etterleddet av skode

Tyding og bruk

som er lett å skjøne;
oversiktleg, oversynleg

Faste uttrykk

  • i overskodeleg framtid
    i nærmaste framtid;
    i ikkje altfor fjern framtid
    • i overskodeleg framtid vil det vere behov for bistand
Artikkelside
Side 1 av 6