Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

farte

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • farte land og strand rundt;
  • farte verden over

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare

fly 5, flyge

verb

Opphav

norrønt fljúga

Betydning og bruk

  1. flytte seg i lufta ved hjelp av vinger
    Eksempel
    • fuglene flyr sydover;
    • det fløy opp en flokk ryper
  2. reise med fly;
    føre et fly;
    frakte med fly
    Eksempel
    • fly til USA;
    • være redd for å fly;
    • fly passasjerene til Kreta
  3. fare gjennom lufta
    Eksempel
    • helikopteret fløy lavt
  4. gå fort;
    Eksempel
    • prisene flyr i været;
    • døra fløy opp;
    • tiden flyr
  5. Eksempel
    • fly med guttene;
    • fly ute om kveldene;
    • fly hit og dit;
    • fly i synet på en

Faste uttrykk

  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet

strene

verb

Betydning og bruk

  1. gå fort, lange ut
    Eksempel
    • travle mennesker strente forbi
  2. Eksempel
    • strene rundt i byen

strende 1

verb

Opphav

av strand, opprinnelig ‘gå langs stranda’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de strender rundt
  2. gå (fort);
    Eksempel
    • strende forbi
  3. Eksempel
    • strende borti noe

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • de streifet omkring i skogen
  2. berøre lett og kortvarig;
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kulen hadde bare streifet skulderen
  3. se som snarest på
    Eksempel
    • hun streifer ham med blikket
  4. omtale flyktig;
    så vidt komme inn på
    Eksempel
    • spørsmålet ble så vidt streifet
  5. om tanke, idé eller lignende: falle inn
    Eksempel
    • tanken har ikke streifet meg engang

rakle 2

verb

Opphav

av dialektformen rakke ‘flakke omkring’

Betydning og bruk

Eksempel
  • rakle fra gård til gård

flakke

verb

Opphav

norrønt flakka; beslektet med flagre

Betydning og bruk

  1. dra hvileløst fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • flakke omkring
  2. bevege seg urolig
    Eksempel
    • lyset flakket;
    • flakke med blikket
    • brukt som adjektiv
      • et flakkende blikk

flakse

verb

Opphav

beslektet med flagre og flakke

Betydning og bruk

  1. slå med vingene
    Eksempel
    • fuglene flakser og flyr
  2. Eksempel
    • håret flakset vilt
  3. fare urolig hit og dit;
    Eksempel
    • flakse fra det ene til det andre;
    • flakse omkring som en forvirret høne

Nynorskordboka 12 oppslagsord

farte

farta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • farte ikring;
  • er du ute og fartar?
  • farte verda rundt

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

  1. om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
    Døme
    • fuglen flyg
  2. reise med fly;
    føre eit fly;
    frakte med fly
    Døme
    • fly til Spania;
    • fly troppar til fronten
  3. segle eller fare (gjennom lufta)
    Døme
    • hatten flaug av garde
  4. renne brått eller fort;
    Døme
    • han flaug til og greip ungen;
    • fly på ein;
    • fly om halsen på ein;
    • fly opp i sinne;
    • det flaug ein tanke i han;
    • døra flaug opp;
    • prisane flyg i veret;
    • tida flyg
  5. Døme
    • han flyg fort;
    • fly ei mil;
    • fly ærend;
    • kva er det du flyg og leitar etter?
    • fly ute om kveldane;
    • fly med jenter;
    • fly med slarv
  6. vere brunstig;
    pare seg
    Døme
    • geita har floge

Faste uttrykk

  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke

strende 1

strenda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå langs stranda;
    gå rundt ein fjord eller ei vik
  2. Døme
    • han strenda landet rundt
  3. gå (snøgt);
    Døme
    • strende forbi

strene

strena

verb

Tyding og bruk

  1. gå raskt, lange ut
    Døme
    • vere travel og strene i veg
  2. Døme
    • dei strener rundt i byen

streife

streifa

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. dra frå stad til stad utan noko klart mål;
    Døme
    • dei streifar omkring i området
  2. kome så vidt borti;
    Døme
    • handa streifa så vidt kinnet;
    • kula hadde berre streifa skuldra
  3. sjå som snarast på
    Døme
    • han streifar henne med blikket
  4. så vidt nemne
    Døme
    • spørsmålet vart så vidt streifa
  5. om tanke, idé eller liknande: falle inn
    Døme
    • tanken har ikkje eingong streifa meg

rakle 2

rakla

verb

Opphav

av rakke (4

Tyding og bruk

Døme
  • rakle ut og inn dørene;
  • ho rakla litt rundt

ferdast

verb

Opphav

norrønt ferðast; av ferd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er du ute og ferdast?
    • ferdast i fjellet
  2. leve, halde til
    Døme
    • den tida vi ferdast på jorda

loffe 1

loffa

verb

Opphav

av engelsk loaf ‘drive dank, slentre’

Tyding og bruk

  1. farte rundt utan fast arbeid og tilhaldsstad;
    Døme
    • dei loffa rundt i Asia
  2. Døme
    • ho loffar over tunet

tråle

tråla

verb

Tyding og bruk

  1. fiske med trål
  2. farte omkring i (og leite gjennom)
    Døme
    • tråle heile byen for å få kjøpt ei høveleg bukse

flukte

flukta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flukte att og fram
  2. om gikt eller anna pine: renne i kroppen
  3. Døme
    • veggen må flukte med muren
  4. i fotball og liknande: føre (ball som er i lufta) vidare framover
    Døme
    • flukte ballen i mål