Bokmålsordboka
strende 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strende | strender | strenda | har strenda | strend! |
| strendet | har strendet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| strenda + substantiv | strenda + substantiv | den/det strenda + substantiv | strenda + substantiv | strendende |
| strendet + substantiv | strendet + substantiv | den/det strendede + substantiv | strendede + substantiv | |
| den/det strendete + substantiv | strendete + substantiv | |||
Opphav
av strand, opprinnelig ‘gå langs stranda’Betydning og bruk
Eksempel
- de strender rundt
- gå (fort);
Eksempel
- strende forbi
Eksempel
- strende borti noe