Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

dyr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Betydning og bruk

  1. levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker);
    til forskjell fra plante (1, 1)
    Eksempel
    • mennesker og dyr;
    • mange barn har lyst på et dyr;
    • stelle dyra på gården;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Eksempel
    • gi etter for dyret i seg
  3. brukt nedsettende: dyrisk menneske
    Eksempel
    • ditt stygge dyr!
  4. Eksempel
    • naboene våre er noen underlige dyr
Artikkelside

ryggside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

side som hører til eller danner rygg på menneske, dyr, gjenstand eller lignende
Eksempel
  • nyrene ligger på ryggsiden, på hver sin side av ryggraden;
  • dyret var rødt på ryggsiden med en lysere buk
Artikkelside

ridepisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kort lærpisk
Eksempel
  • hen slo dyret med ridepisken sin
Artikkelside

niøye

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk negenoge; navnet fordi dyret har ett øye, én nese og sju gjelleåpninger på hver side

Betydning og bruk

fisk i ordenen Petromyzontiformes som drikker blod av andre fisker
Artikkelside

mastodont

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av gresk mastos ‘kvinnebryst’ og odus, genitiv odontos, ‘tann’; på grunn av noen brystlignende utvekster på kinntennene til dyret

Betydning og bruk

  1. utdødd snabeldyr av slekta Mastodon
  2. i overført betydning: kjempe (1, 1), koloss (2)
    Eksempel
    • en mastodont av et byggverk
Artikkelside

felle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fella; av fall (2

Betydning og bruk

  1. fangstredskap med innretning som faller ned og stenger dyret inne eller holder det fast
    Eksempel
    • musa ble fanget i fella
  2. innretning som kan være til hindring for eller gjøre skade på mennesker
    Eksempel
    • legge ut feller for ubudne gjester;
    • mange av tunnelene er livsfarlige feller
  3. i overført betydning: noe som det er knyttet risiko eller fare til
    Eksempel
    • unngå fellene i fondssparing

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli lurt
    • det er lett å gå i fella og kjøpe for dyre varer
  • legge felle for
    prøve å lure
    • politiet la en felle for mannen
  • lokke i fella
    lure
    • han lokket svindlerne i fella
Artikkelside

haggis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skotsk nasjonalrett av finhakket innmat fra sau, kokt i magesekken fra dyret sammen med havremel og krydder
Eksempel
  • haggisen serveres med poteter og kålrabistappe
Artikkelside

kare seg

Betydning og bruk

bevege seg langsomt;
slepe seg fram;
kreke seg;
Se: kare
Eksempel
  • det var så vidt dyret karet seg fram
Artikkelside

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på, oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside

ryggside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side som høyrer til eller dannar rygg på menneske, dyr, gjenstand eller liknande
Døme
  • det ytre skalet tryggjar ryggsida på dyret;
  • kva er bukside og kva er ryggside?
Artikkelside

felle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fella; av fall

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap med innretning som fell ned og stengjer dyret inne eller held det fast
    Døme
    • fange rev i felle
  2. innretning som kan vere til hindring for eller gjere skade på menneske
    Døme
    • for å sikre seg mot innbrot legg han feller omkring i huset;
    • byen vart terrorisert med livsfarlege feller
  3. i overført tyding: noko som det er knytt risiko eller fare til
    Døme
    • mange økonomiske feller ligg på lur

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli narra
    • ein kan lett gå i fella og tru på denne svadaen
  • leggje felle for
    prøve å lure
    • det vart lagt ei felle for å fange tjuven
  • lokke i fella
    lure
    • ho vart lokka i fella hans
Artikkelside

niauga, niauge

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk negenoge; namnet fordi dyret har eitt auge, ein nase og sju gjelleopningar på kvar side

Tyding og bruk

fisk av ordenen Petromyzontiformes som drikk blod av andre fiskar
Artikkelside

mastodont

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk mastos ‘bryst’ og odus, genitiv odontos, ‘tann’; på grunn av nokre brystliknande utvekstar på kinntennene til dyret

Tyding og bruk

  1. utdøydd snabeldyr av slekta Mastodon
  2. i overført tyding: kjempe (1, 1), koloss (2)
    Døme
    • ein mastodont av eit byggverk
Artikkelside

innvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt innyfli ‘innvolar’, vol ‘muskel’

Tyding og bruk

organ innvortes i bryst- og bukhola
Døme
  • ta ut innvolane på dyret;
  • svolten peip i innvolane
Artikkelside

haggis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skotsk nasjonalrett av finhakka innmat frå sau, kokt i magesekken til dyret saman med havremjøl og krydder
Døme
  • haggis med poteter og kålrabistappe
Artikkelside

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. det å flykte (1);
    Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    • i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget
Artikkelside

gap 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gap

Tyding og bruk

  1. open (stor) munn
    Døme
    • sjå rett inn i gapet på dyret
  2. brei eller djup opning;
    svær kløft
    Døme
    • gapet mellom fjella
  3. stort skilje eller stor avstand mellom to partar eller tilhøve;
    Døme
    • gapet mellom fattige og rike aukar;
    • gapet mellom inntekter og utgifter
  4. Døme
    • fare med gap;
    • gjere noko på gap

Faste uttrykk

  • på vidt gap
    heilt open;
    vidopen
    • setje døra på vidt gap;
    • med kjeften på vidt gap
Artikkelside

dyreeigar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som eig kjæledyr eller husdyr
Døme
  • dyreeigaren må ta ansvar for at dyret ikkje plagar andre
Artikkelside
Side 1 av 2