Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
126 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
brukar
,
brokar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
oppbygning som overdelen av en bru hviler på
;
jamfør
kar
(
2
II
, 2)
Artikkelside
steinkar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kar
(
2
II
, 1)
av stein eller steintøy
brukar
av stein
Artikkelside
landkar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brukar
som er festet til land
Artikkelside
Nynorskordboka
123
oppslagsord
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
varsellampe
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lampe som brukast til varsling
Døme
varsellampene fekk hindra bilistar i å køyre inn i tunnelen
i overført tyding: teikn på at noko uynskt kjem til å skje
Døme
omsetningssvikt har fått varsellampene til å blinke
Artikkelside
dokument
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘(lærerikt) døme, prov’
;
av
dosere
(
1
I)
Tyding og bruk
skriftleg utgreiing som kan brukast som bevis
;
kjeldeskrift
,
vitnesbyrd
Døme
eit historisk dokument
;
dokument i ei straffesak
;
kjøpekontrakten er eit viktig dokument
elektronisk tekst som kan lagrast og redigerast ved hjelp av eit tekstbehandlingsprogram
Artikkelside
nyttevekst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plante som kan brukast til mat, klær, materiale
eller liknande
;
til skilnad frå
prydplante
Døme
kvann er ein gammal nyttevekst
Artikkelside
vrak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
same opphav som
rak
(
2
II)
Tyding og bruk
(skrog av) skip som er totalhavarert
;
skipsvrak
Døme
dei overvakar vrak langs kysten der det er fare for oljeutslepp
drivgods
,
rekved
Døme
leite etter vrak langs stranda
noko som er skadd
eller
øydelagt og ikkje kan brukast
Døme
køyre bilen til vrak
;
mindre sagbord og skadd tømmer blir rekna for vrak
person som er fysisk eller psykisk nedbroten
Døme
eit alkoholisert vrak
;
kjenne seg som eit vrak
Faste uttrykk
kaste/slå vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonane
;
fleire måtte slå vrak på slektsgarden
Artikkelside
umogeleg
,
umogleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje mogleg
;
ugjerleg
,
utenkjeleg
Døme
ei
umogeleg
oppgåve
;
det er (plent)
umogeleg
å kome over her
;
det er ikkje
umogeleg
–
det kan godt tenkjast
;
krevje det
umogelege
av ein
som
adverb
:
det kan
umogeleg
vere rett
svært vanskeleg
;
vrien
,
vrang
;
vonlaus
;
lite brukande
Døme
bilen er så
umogeleg
i dag
;
umogeleg
føre
om folk:
vere (heilt)
umogeleg
å samarbeide med
;
ein
umogeleg
unge
Faste uttrykk
?
ikkje mogleg (ut frå naturlovene)
gjere seg umogleg
arbeide
eller
gå fram slik at ein ikkje kan brukast
gjere seg umogleg som statsministerkandidat
Artikkelside
torv
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
torf
n
Tyding og bruk
graslag med røter og mold
;
grassvor
Døme
grastorv
;
hus med torv på taket
lag av omlaga planterestar i myr som kan tørkast og brukast til brennfang
;
brenntorv
skore, tørka (og pressa) stykke av brenntorv
Døme
fyre med torv
torve
(
1
I)
Faste uttrykk
kome under torva
døy og bli gravlagd
det er over tjue år sida han kom under torva no
Artikkelside
slakte
slakta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
slachten
, av
slan
‘slå’
Tyding og bruk
drepe (og dele opp) (hus)dyr som skal brukast til mat
Døme
slakte grisen til jul
;
laksen blir slakta i båten
drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
Døme
heile folket vart slakta
kritisere særs hardt
;
nedsable
(1)
Døme
avisene slakta framsyninga
;
leiinga slaktar forslaga
hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
Døme
banden stal bilar og slakta dei
;
dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne
Faste uttrykk
slakte ned
drepe ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom
eller liknande
heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom
Artikkelside
kapital
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)'
,
av
latin
capitalis
‘hovud-'
;
jamfør
kapital
(
2
II)
Tyding og bruk
behaldning av økonomiske gode
;
pengar, formue, eigedelar
Døme
renteberande kapital
;
dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
som etterledd i ord som
aksjekapital
driftskapital
realkapital
pengemakt
,
kapitalistklasse
Døme
interessene til kapitalen
som etterledd i ord som
monopolkapital
storkapital
verdi
(2)
,
ressurs
Døme
naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen
som etterledd i ord som
humankapital
Faste uttrykk
ansvarleg kapital
kapital
(
1
I
, 1)
i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
arbeidande kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som bidreg til
verdiskaping
binde kapital
plassere
kapital
(
1
I
, 1)
slik at han ikkje kan brukast fritt
daud kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som ikkje gjev avkastning
fast kapital
kapital
(
1
I
, 1)
i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
kulturell kapital
kunnskap om
kulturelle
uttrykksformer
lesing har vore vår kulturelle kapital
menneskeleg kapital
samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
risikovillig kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
Artikkelside
hamar
1
I
,
hammar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hamarr
‘stein’
Tyding og bruk
bratt bergvegg, knaus
Døme
fare over haug og
hamar
handreiskap
med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
Døme
slå i spikaren med ein
hamar
;
med
hamar
og tong
;
øksehovudet kan brukast som hamar
som etterledd i ord som
klinkhamar
øksehamar
mekanisk driven bankereiskap
til dømes
damphamar
trykklufthamar
i
musikk
: filtkledd treklubbe på
klaver
som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned
;
jamfør
hamarklaver
i anatomi: det ytste av dei tre små beina i
mellomøyret
;
jamfør
ambolt
(2)
og
stigbøyel
(2)
Faste uttrykk
hamar og sigd
kommunistisk symbol
kome under hamaren
bli seld på auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
Tor med hamaren
i norrøn
mytologi
: toreguden, ofte brukt om torevêr
med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med
hamaren
langt unna
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100