Nynorskordboka
klinkhamar, klinkhammar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein klinkhamar | klinkhamaren | klinkhamrar | klinkhamrane |
| ein klinkhammar | klinkhammaren | ||
Opphav
av klinke (3Tyding og bruk
hamar brukt til å klinke (3, 1) med