Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

blinde 2

verb

Opphav

norrønt blinda

Betydning og bruk

  1. gjøre blind (2)
    Eksempel
    • kong Magnus ble blindet
  2. Eksempel
    • bli blindet av det sterke lyset

blinde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt blindi

Faste uttrykk

  • i blinde
    uten å kunne se; uten å se seg for
    • rave omkring i blinde

blind

adjektiv

Opphav

norrønt blindr

Betydning og bruk

  1. som er helt eller delvis uten synsevne
    Eksempel
    • være født blind;
    • være blind på ett øye
  2. i overført betydning: som mangler forståelse (for);
    Eksempel
    • kjærlighet gjør blind;
    • blind tro;
    • blindt hat;
    • blind vold
    • brukt som adverb:
      • hun kastet seg blindt inn i striden
  3. skjult, usynlig
    Eksempel
    • blinde skjær

Faste uttrykk

  • blind alarm
    falsk alarm
  • blind flekk
    1. sted der synsnerven går inn i øyet, og der synsbildet ikke kan oppfattes
    2. i overført betydning: noe en ikke ser eller er oppmerksom på
  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • ende blindt
    ikke føre videre; ikke føre fram
  • stirre seg blind på
    være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte

tunnelsyn, tunellsyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ha avgrenset synsfelt på grunn av sykdom på netthinnen eller synsnerven
    Eksempel
    • synsforstyrrelser, tunnelsyn og blinde flekker
  2. det å se ensidig på en sak eller et emne;
    Eksempel
    • etterforskningen har vært preget av tunnelsyn

blinding 2

substantiv hankjønn

Opphav

av blinde (2

Betydning og bruk

  1. tilbaketrukket del av en veggflate
  2. gjenmurt dør eller vindu

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av et prosjektil
    Eksempel
    • skyte skuddskudd;
    • de hørte et skudd
  2. prosjektil fra et skytevåpen;
    Eksempel
    • ha ett skudd igjen;
    • lade med skarpe skudd;
    • løsne et skudd
  3. posisjon som gjør det mulig å skyte
    Eksempel
    • skudd på bjørnen
  4. kast, slag eller spark av en ball mot mål
    Eksempel
    • skuddet gikk inn like ved stolpen;
    • laget hadde bare tre skudd på mål
  5. det å raskt ta et bilde med kamera
    Eksempel
    • han fyrte av et skudd med kameraet
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Eksempel
    • sette et skudd med heroin
  7. plantedel som skyter fram fra knopp;
    Eksempel
    • om våren skyter planten nye skudd
  8. brukt som etterledd i sammensetninger: noe som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skuddet
    sterkt etterspurt;
    populær
    • aktiv ferie er i skuddet
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
  • sitte som et skudd
    passe perfekt;
    være en fulltreffer
    • kjolen sitter som et skudd;
    • forestillingen satt som et skudd
  • skudd i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planløst tiltak
  • som et skudd
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • det gikk som et skudd

døv

adjektiv

Opphav

norrønt daufr; beslektet med doven

Betydning og bruk

  1. som mangler hørsel
    Eksempel
    • være døv fra fødselen av
    • brukt som substantiv:
      • blinde og døve
  2. i overført betydning: som ikke tar hensyn til kritikk eller motforestillinger
    Eksempel
    • være fullstendig døv for motargumenter;
    • ledelsen er døv for kritikk

Faste uttrykk

  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre etter
    • typisk deg å vende det døvet øret til;
    • vi kan ikke lenger snu det døve øret til

svaksynt

adjektiv

Betydning og bruk

som har svakt syn
  • brukt som substantiv:
    • blinde og svaksynte

i blinde

Betydning og bruk

uten å kunne se; uten å se seg for;
Se: blinde
Eksempel
  • rave omkring i blinde

famle

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med fomle

Betydning og bruk

gripe usikkert, klosset eller forsiktig;
lete for å finne
Eksempel
  • famle etter fyrstikker;
  • famle seg fram;
  • famle i blinde;
  • famle etter ordene

Nynorskordboka 10 oppslagsord

blinde 2

blinda

verb

Opphav

norrønt blinda

Tyding og bruk

  1. gjere blind (1)
    Døme
    • blinde med å stikke ut auga
  2. Døme
    • ho vart blinda av snøfoket

blinde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt blindi

Faste uttrykk

  • i blinde
    utan å kunne sjå;
    utan å sjå seg føre

blind

adjektiv

Opphav

norrønt blindr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan sjå;
    utan synsevne
    Døme
    • vere blind;
    • vere blind på eitt auge
  2. i overført tyding: som manglar forståing (for);
    Døme
    • vere blind for dei nære tinga;
    • kjærleik gjer blind;
    • stire seg blind på noko;
    • blindt hat
    • brukt som adverb
      • rette seg blindt etter direktivet
  3. Døme
    • eit blindt skjer

Faste uttrykk

  • blind alarm
    falsk alarm
  • blind flekk
    1. område der synsnerven går gjennom netthinna og synsbiletet såleis ikkje kan oppfattast
    2. i overført tyding: noko ein ikkje ser eller er merksam på
  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • ende blindt
    ikkje føre fram;
    ikkje føre vidare
  • stire seg blind på
    vere så oppteken av noko at ein mister evne til å sjå det på ein annan måte

våme

våma

verb

Opphav

samanheng med vime (2

Tyding og bruk

gå som i skodde eller blinde;
tulle
Døme
  • dei fer og våmar

tunnelsyn, tunellsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ha avgrensa synsfelt på grunn av sjukdom på netthinna eller synsnerva
    Døme
    • synsforstyrringar, tunnelsyn og blinde flekkar
  2. det å sjå einsidig på ei sak eller eit emne;
    Døme
    • gangsynet var erstatta med tunnelsyn

blinding 2

substantiv hankjønn

Opphav

av blinde (2

Tyding og bruk

  1. inndregen del av ei veggflate
  2. attmura dør eller vindauge

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av eit prosjektil
    Døme
    • skyte skotskot;
    • dei høyrde eit skot
  2. prosjektil frå eit skytevåpen;
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot
  3. stode som gjer det mogleg å skyte
    Døme
    • skot på haren
  4. kast, slag eller spark av ein ball mot mål
    Døme
    • skotet gjekk i mål;
    • ho hadde fleire gode skot på mål
  5. det å brått ta eit bilete med kamera
    Døme
    • fyre av eit skot med kamera
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Døme
    • setje eit skot med heroin
  7. det at noko skyt fram
    Døme
    • det er skot i treet
  8. plantedel som skyt fram frå ein knopp;
    Døme
    • om våren skyt plantene nye skot
  9. tilbygg til eit hus;
    (enkelt) frittståande uthus
  10. brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skotet
    sterkt etterspurd;
    populær
    • tida da visesong var i skotet
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
  • skot i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planlaust tiltak
  • som eit skot
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • ho fauk som eit skot ned trappa

svaksynt

adjektiv

Tyding og bruk

som har svakt syn
  • brukt som substantiv:
    • blinde og svaksynte

i blinde

Tyding og bruk

utan å kunne sjå;
utan å sjå seg føre;
Sjå: blinde

førarhund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som er øvd opp til å leie blinde og svaksynte