Bokmålsordboka
blinde 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blinde | blinder | blinda | har blinda | blind! |
| blindet | har blindet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blinda + substantiv | blinda + substantiv | den/det blinda + substantiv | blinda + substantiv | blindende |
| blindet + substantiv | blindet + substantiv | den/det blindede + substantiv | blindede + substantiv | |
| den/det blindete + substantiv | blindete + substantiv | |||
Opphav
norrønt blindaBetydning og bruk
- gjøre blind (2)
Eksempel
- kong Magnus ble blindet
Eksempel
- bli blindet av det sterke lyset