Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
135 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
arte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
art
Faste uttrykk
arte seg
ta form, utvikle seg, gå (slik
eller
slik); skikke seg
det
arter
seg forskjellig fra person til person
;
ingen vet hvordan framtiden vil
arte
seg
;
slik forholdene
artet
seg
;
arte seg vel
Artikkelside
art
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘natur, medfødt egenskap’
Betydning og bruk
egenskapene til noe eller noen
;
beskaffenhet
,
slag
(
2
II)
,
tilsnitt
,
type
(
1
I
, 1)
Eksempel
skadens
art
;
et problem av åndelig
art
;
være av en slik
art
at …
;
syltetøy av forskjellig art
undergruppe av dyre-
eller
planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
Eksempel
artenes
opprinnelse
;
utrydningstruede arter
;
en art i bjørnefamilien
medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
Eksempel
det er vanskelig å endre arten sin
Artikkelside
utviklingsmønster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mønster
(3)
for hvordan noe arter eller utvikler seg
Eksempel
markedet følger et kjent utviklingsmønster
Artikkelside
gullkalv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kalv av gull som ble dyrket som avgud av israelittene (2. Mos 32)
Faste uttrykk
dansen rundt gullkalven
strevet etter materiell rikdom, dyrking av
mammon
bli advart mot dansen rundt gullkalven
;
situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
Artikkelside
dans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dans
,
fra
gammelfransk
;
jamfør
danse
Betydning og bruk
rytmiske bevegelser,
trinn
(
1
I
, 1)
, oftest til musikk
;
dansing
Eksempel
svinge seg i
dansen
;
spille opp til
dans
;
trø
dansen
;
bli dratt med på dansen
;
danse en munter dans
som etterledd i ord som
krigsdans
pardans
ringdans
selskapsdans
tilstelning med
dans
(1)
;
dansemoro
Eksempel
gå på
dans
;
dans
på lokalet
musikkstykke til å danse etter
;
en viss type
dans
(1)
Eksempel
lære en ny
dans
;
bulgarske
danser
;
komponere
danser
dans
(1)
som
kunstform
Eksempel
studere dans
;
konkurrere i dans
;
undervise dans
urolig bevegelse som minner om
dans
(1)
Eksempel
en svale i vill dans
;
nordlys i jevn dans
Faste uttrykk
by opp til dans
be noen om å
danse
(1)
med en
by sin utkårede opp til dans
;
han ble bydd opp til dans
arrangere, tilrettelegge for
dansemoro
samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk
;
orkesteret bød opp til dans med fengende låter
i overført betydning: ta
initiativ
(1)
;
utfordre noen
laget bød opp til dans i andre omgang
;
opposisjonen byr regjeringen opp til dans
dans på roser
enkel eller sorgløs sak
livet er ingen dans på roser
;
denne yrkesveien er ingen dans på roser
;
rent økonomisk er det ingen dans på roser
dansen rundt gullkalven
strevet etter materiell rikdom, dyrking av
mammon
bli advart mot dansen rundt gullkalven
;
situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
en annen dans
(bli) en annen, strengere ordning
;
en motsatt situasjon
;
andre boller
fra nå av blir det en annen dans her i heimen
;
det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
ute av dansen
ikke lenger være blant de aktive, ledende
;
ute av konkurransen
utøveren er ute av dansen i konkurransen
;
selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen
;
deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen
Artikkelside
dansen rundt gullkalven
Betydning og bruk
strevet etter materiell rikdom, dyrking av
mammon
;
Se:
dans
,
gullkalv
Eksempel
bli advart mot dansen rundt gullkalven
;
situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nýr
Betydning og bruk
som er laget
eller
kommet til for kort tid siden
;
som bare har vært i bruk en kort tid
;
motsatt
gammel
Eksempel
bilen er flunkende ny
;
disse buksene er helt nye
;
de har bygget seg nytt hus
;
være ny i tjenesten
;
godt nytt år!
utstyret er av nyere dato
;
vise fram sin nyeste oppfinnelse
hittil ukjent
Eksempel
botanikerne har funnet flere nye arter
som skiller seg fra det som kommer før
Eksempel
et nytt og bedre liv
;
saken tok en ny vending
som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
Eksempel
en ny regjering
;
begynne på ny linje
som kommer igjen i en annen form,
for eksempel
omarbeidet, forbedret, økt
eller lignende
;
fornyet
Eksempel
nye krefter
;
han regnes for en ny Ibsen
Faste uttrykk
den nye verden
de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
fra nytt av
fra begynnelsen av
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på ny
om igjen
kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside
subtil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, opprinnelig ‘fint vevd’
Betydning og bruk
som arter seg på en dempet
eller
utydelig måte
;
diskré
(2)
,
underfundig
,
forsiktig
(3)
Eksempel
subtile symptomer kan være en indikasjon på smitte
;
de hadde sansen for subtil humor
;
subtil rasisme kan være vanskelig å avdekke
;
det handler om subtile forskjeller som ikke er så enkle å få øye på
svært utviklet, detaljert
eller
avansert
;
spissfindig
,
mangefasettert
Eksempel
en subtil teori bidrog til å løse mysteriet
;
maleriet var preget av subtile detaljer
Artikkelside
tragikomedie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
tragi
(
co
)
-comoedia
Betydning og bruk
skuespill som først arter seg som en
tragedie
(1)
, men som får en lykkelig og komisk utgang
hendelse med både tragiske og komiske innslag
Eksempel
skandalen fortonte seg som en politisk tragikomedie
Artikkelside
xenotransplantasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
xeno-
Betydning og bruk
transplantasjon
mellom arter
Artikkelside
Nynorskordboka
61
oppslagsord
art
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘natur, medfødd eigenskap’
Tyding og bruk
eigenskapane til noko eller nokon
;
slag
(
2
II)
,
tilsnitt
,
type
(
1
I
, 1)
Døme
eit problem av åndeleg art
;
tilfelle av denne arta
;
skaden er av ei alvorleg art
;
køyretøy av forskjellig art
undergruppe av dyre-
eller
planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
Døme
ei art i bjørnefamilien
;
truga arter
;
ta vare på mangfaldet av arter
medfødd eigenskap
;
(naturleg) anlegg
Døme
det er vanskeleg å endre arta si
Artikkelside
dodre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
dott
Tyding og bruk
plante av ein av fleire arter og slekter i
krossblomfamilien
Artikkelside
and
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫnd
Tyding og bruk
symjefugl av fleire arter i andefamilien
til dømes
fiskand
stokkand
villand
ho
(
1
I)
av
and
(
2
II
, 1)
; til skilnad frå
andestegg
kjøt av
and
(
2
II
, 1)
Døme
ete dansk and i påska
Artikkelside
xenotransplantasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
xeno-
Tyding og bruk
transplantasjon
mellom arter
Artikkelside
artsrein
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
rein
(
3
III)
Tyding og bruk
som ikkje har innblanding av andre arter
Artikkelside
slekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slekt
;
frå
lågtysk
, av
slacht
‘art, slag’
Tyding og bruk
gruppe av personar som er etterkomarar av same person
;
ætt
(
1
I)
,
familie
(2)
;
opphav
(1)
Døme
dei høyrer til ei stor slekt
;
vi møtte ofte slekt og vener
;
vi er av same slekta
kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt
;
slektledd
,
ættledd
(1)
Døme
gå i arv frå slekt til slekt
;
den oppveksande slekta
i
biologi
: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk
;
jamfør
art
(2)
og
familie
(3)
Faste uttrykk
i slekt med
i familie med
vi er i slekt med dei langt ute
av liknande type
rocken er i slekt med bluesen
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup
;
høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside
stormfuglfamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
bunden form
eintal
: familie i
ordenen
stormfuglar
som omfattar nærare 90 arter
;
Procellariidae
Artikkelside
varslarfamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal: familie i ordenen sporvefugler med arter som har kort, krokete nebb
;
Laniidae
Artikkelside
bipolar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
bi-
(
2
II)
og
polar
Tyding og bruk
som finst i begge polarområda
Døme
bipolare arter
med to motsetningar
Døme
i ei bipolar verd
som har
bipolar liding
Døme
ho er bipolar
Faste uttrykk
bipolar liding
psykisk liding som gjer at pasienten vekslar mellom å vere depressiv og oppstemd
Artikkelside
kveite
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hveiti
;
samanheng
med
kvit
Tyding og bruk
slekt med mange arter i grasfamilien
;
Triticum
Døme
dyrke kveite
korn, mjøl av
kveite
(
2
II
, 1)
Døme
sammalen kveite
;
bake brød av kveite
Faste uttrykk
skilje klinten frå kveiten
skilje det verdilause frå det verdifulle
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100