Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

unik

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘eneste’, av unus ‘en’

Betydning og bruk

som det bare finnes én av;

enestående, sjelden (, 1);

makeløs

Eksempel

et unikt tilfelle;
en unik begavelse

Artikkelside

stå fram som

Betydning og bruk

Se: stå

presentere seg på en viss måte;
framstå (1)
Eksempel
- partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
gi inntrykk av å være;
virke (2, 5)
Eksempel
- dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Eksempel
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Eksempel
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Eksempel
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Eksempel
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Eksempel
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Eksempel
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Eksempel
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Eksempel
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
- substantivet står i flertall

Faste uttrykk

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Artikkelside

tenke

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påvirkning fra lavtysk denken

Betydning og bruk

binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
resonnere
Eksempel
- tenke klart;
- tenke farlige tanker;
- tenke i bilder;
- han tenker ikke før han taler;
- sitte og tenke;
- den var stor, tenkte hun
- brukt som adjektiv:
  et tenkende menneske;
  tenkende vesener
rette bevisstheten mot noe
Eksempel
- hun tenkte ikke noe mer over det;
- han kom til å tenke på broren sin;
- prøve å ikke tenke på det
forestille seg, se for seg
Eksempel
- la oss tenke oss følgende: …;
- det er lett å tenke seg en slik løsning;
- jeg kan tenke meg at det var vanskelig
- brukt som adjektiv:
  et tenkt tilfelle;
  for å ta et tenkt eksempel
ha forsett om, ha i sinne;
akte (4)
Eksempel
- hva har du tenkt å gjøre?
- tenke på å gå;
- jeg tenker meg til fjells i helgen;
- jeg har tenkt å flytte
ha omsorg for, ta hensyn til
Eksempel
- ikke tenk på meg;
- prøv å tenke litt på andre iblant
ha som synspunkt;
mene (3), synes (3)
Eksempel
- hva tenker du om saken?
- ikke bry seg med hva andre tenker;
- de tenkte det var lurt å starte tidlig;
- jeg tenker det er for tidlig å si noe sikkert
brukt for å uttrykke forundring
Eksempel
- tenk det!
- tenke seg til at du er her!

Faste uttrykk

ha tenkt til
ha som plan;
skulle (1), ville (2, 4), komme til å (1)
hun hadde ikke tenkt til å bli lenge;
jeg har tenkt til å gi meg som trener;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenke seg
være lysten på;
ønske seg
de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer;
jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
kunne tenkes
være mulig
det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
tenke etter
samle tankene sine;
overveie, fundere (2)
når jeg tenker etter, så blir det klarere
tenke framover
tenke på tiden som ligger foran en;
planlegge
tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang;
tenke framover for å skissere framtidige løsninger
tenke gjennom
gruble over noe;
fundere på
tenke nøye gjennom spørsmålet;
jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom saken
tenke høyt
snakke med seg selv;
gi uformelt uttrykk for sin mening
nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
tenke om igjen
revurdere synspunktet sitt
om du tror det, må du tenke om igjen
tenke over
1. være oppmerksom på
  jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
2. vie sine tanker til;
  tenke nøye og grundig;
  gruble, grunne (4
  tenk over det jeg sa;
  tenke over livet sitt
tenke seg om
grunne over noe i tankene;
gruble, tenke etter
tenke seg om to ganger;
tenke seg om før en uttaler seg
tenke sitt
ha sin egen oppfatning
de tenker sitt om andre mennesker
tenke så det knaker
tenke grundig
her tenkes det så det knaker
tenke ut
finne fram til noe ved tankevirksomhet;
komme opp med
tenke ut en slu plan
være tenkt til
være beregnet på;
være myntet på
pengene er tenkt til nytt skolebygg

Artikkelside

case

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Uttale

keis

Opphav

gjennom engelsk; fra latin casus ‘tilfelle’

Betydning og bruk

situasjon som blir brukt til å beskrive forhold;

eksempel (1)

Eksempel

bruke saken som case i oppgaven

Artikkelside

backup

substantiv hankjønn

Uttale

bækˊkøp

Opphav

av engelsk back-up

Betydning og bruk

oppbakking;
assistanse
Eksempel
- ringe etter backup;
- patruljen bad om å få backup
reserve;
vikar
Eksempel
- være backup for hovedrollen;
- ha backup i tilfelle uforutsette hendelser
i IT: kopi av digitale program og filer;
sikkerhetskopi
Eksempel
- ta backup av de viktigste filene

Artikkelside

symptom

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘tilfelle’

Betydning og bruk

kjennetegn (1), særlig på sykdom

Eksempel

hun viser typiske symptomer på skarlagensfeber;
selvskryt er ofte et symptom på usikkerhet

Artikkelside

potensial 2

adjektiv

Opphav

av latin potens ‘mektig’

Betydning og bruk

i grammatikk: som uttrykker et mulig, tenkt tilfelle

Eksempel

potensial konjunktiv

Artikkelside

ekstraordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige eller faste
Eksempel
- det holdes ekstraordinær generalforsamling
som sjelden skjer;
usedvanlig (1), uvanlig
Eksempel
- det var et ekstraordinært tilfelle;
- det var en ekstraordinær tid
- brukt som adverb:
  eksamen var ekstraordinært vanskelig

Artikkelside

tenkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en kan forestille seg;
som kan tenkes
Eksempel
- på alle tenkelige måter;
- lete på alle tenkelige steder;
- strømbruddet inntraff på verst tenkelig tidspunkt
som kan skje eller være tilfelle;
mulig (2), sannsynlig
Eksempel
- frykt er et tenkelig motiv for handlingen;
- noen annen tenkelig forklaring fant han ikke

Artikkelside

Nynorskordboka 99 oppslagsord

uansett

preposisjon

Opphav

av bokmål anse

Tyding og bruk

utan omsyn til
Døme
- alle uansett alder;
- han kjem uansett vêr;
- eg skal finne deg, uansett kvar du er
brukt som adverb: i alle tilfelle
Døme
- eg reiser uansett

Artikkelside

unik

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘einaste’, av unus ‘ein’

Tyding og bruk

som det berre finst éin av;

eineståande, sjeldsynt;

makelaus

Døme

eit unikt tilfelle;
ei unik samling

Artikkelside

stå fram som

Tyding og bruk

Sjå: stå

presentere seg på ein viss måte;
framstå (1)
Døme
- partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
gje inntrykk av å vere;
framstå (2)
Døme
- dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- katten har stått utanfor heile natta;
- stå og grunde på noko;
- hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
- stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
- barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
- eg elskar å stå på ski;
- han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
- barna er stått opp or senga;
- sola står opp i aust;
- han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- la pengane stå i bank;
- buskene stod i sikksakk;
- bøkene har stått heilt utan system i hylla;
- begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover eller ut i vêret;
peike, stikke
Døme
- flammane stod rett til vêrs;
- håret står til alle kantar
i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
Døme
- han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
- vi står ved inngangen til ei ny tid;
- stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
- han står og spikrar opp ei ny postkasse;
- han stod om bord på skipet i fire år;
- han har stått læretida si ut;
- eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
- huset står tomt;
- garasjen stod ferdig i mai;
- hagen står i blom;
- hotellet stod i lys loge;
- det stod 1–1 ved pause;
- spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
- partane står heller likt;
- eg står på same side som deg i denne saka;
- påstand har stått mot påstand;
- resultatet står i samband med førebuingane;
- opplysningane står i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
- stå brud;
- stå modell;
- han stod vakt heile natta;
- ho står konfirmant til våren
ikkje flytte eller røre seg;
stoppe
Døme
- stå still!
- stå heilt i ro;
- hjula på bilen stod;
- bussane stod fast;
- døra stod ikkje eit sekund;
- togene står;
- munnen stod ikkje på ho
vere på same staden eller i same tilstanden;
bli verande
Døme
- huset har stått i mange hundre år;
- slå ned ein påle så han står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå, så går vi i staden
i overført tyding: vere uendra
Døme
- tilbudet står framleis;
- avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
- brukt som adjektiv:
  ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
  ho har ståande invitasjon hos oss
i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
greie (3, 2), klare (3, 1)
Døme
- ha noko å stå imot med;
- ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
- mjølka står seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
bestå (1);
motsett stryke (8)
Døme
- eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg;
finne stad
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
- adressa står utanpå;
- namnet står langt nede på lista;
- det stod noko om det i avisa;
- kva står det i brevet?
vere i tankane
Døme
- det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
- minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot;
stemne (3, 1)
Døme
- båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning;
drive (3, 2), strøyme (1, 2)
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- støvskya stod;
- sjøen stod inn som ein foss;
- der ute står havet rett på;
- det stod ein god varme frå omnen
i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
- subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
1. ha æra eller ansvaret for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
2. stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
1. gjelde utan endring
  avtala står fast
2. ikkje kome seg vidare
  køen stod fast i tunnellen;
  han stod fast i oppgåve to
stå for
1. ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
diktatoren står for fall;
rekorden stod for fall;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
1. presentere seg på ein viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
2. gje inntrykk av å vere;
  framstå (2)
  dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
1. skulde nokon pengar
  fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
  romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
  han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
1. halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
2. handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person aleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
1. gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
2. henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
2. høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra;
vare ved;
gjelde
tilbodet står ved lag

Artikkelside

vilje 2

vilja

verb

kløyvd infinitiv: vilja

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
ynskje, ha hug til
Døme
- ho veit ikkje kva ho vil;
- dei vil at eg skal kome;
- eg vil heim no;
- dei ville helst på hytta i ferien;
- gjer som du vil;
- no vil eg ikkje meir;
- eg har vilja dette lenge
- brukt som adjektiv:
  det var vilja verk;
  vilja drap
brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
prøve på
Døme
- kva vil du med dette?
- eg vil deg ikkje vondt;
- kva vil de her?
- det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
ha lyst til eller på;
ha hug til, ynskje
Døme
- eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
- eg vil ha mat;
- alltid vilje vere best;
- vil du ha litt kaffi?
- eg vil klare det sjølv;
- når vil du ha besøk?
- dei vil hjelpe oss med flyttinga
brukt om framtid: kome til å
Døme
- det vil snart syne seg;
- dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
- dei vil eingong angre det;
- ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
- det vil ikkje bli noko problem, trur eg
brukt om tenkte tilfelle:
Døme
- det ville vere godt om han kom;
- kva ville du gjort?
- var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
- kva ville folk tru om dei såg oss no?
- berre han ville ringje tilbake snart!
få til;
klare (3, 1), greie (3, 2)
Døme
- bilen ville ikkje rikke seg;
- klokka vil ikkje gå lenger;
- det vil seg ikkje for dei
brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
Døme
- det vil helst gå godt;
- eg vil tru at du kjem;
- eg vil tippe at heimelaget vinn

Artikkelside

til vanleg

Tyding og bruk

som i dei fleste tilfelle;

vanlegvis;

Sjå: vanleg

Døme

til vanleg stod ho tidleg opp

Artikkelside

vanleg

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr, av vane

Tyding og bruk

som ofte skjer eller førekjem
Døme
- dårleg søvn er eit vanleg problem;
- det var eit vanlegare yrke tidlegare
som er mest brukt eller oftast finst;
alminneleg
Døme
- vanlege folk;
- vanleg bjørk;
- dei var kledde i vanlege klede;
- eg har det vanlegaste namnet i Noreg
- brukt som adverb:
  det er vanleg travelt for tida;
  det var som vanleg heilt fullt
som er etter vanen eller sedvanen
Døme
- han gjekk den vanlege kveldsturen sin;
- eg la meg til vanleg tid;
- du må vise vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

til vanleg
som i dei fleste tilfelle;
vanlegvis
til vanleg stod ho tidleg opp
vanleg fleirtal
meir enn halvparten av røystene ved ei avrøysting

Artikkelside

symptom

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘tilfelle’

Tyding og bruk

kjenneteikn (1), særleg på sjukdom

Døme

han har typiske symptom på vasskoppar;
sjølvskryt er ofte eit symptom på at ein er utrygg

Artikkelside

potensial 2

adjektiv

Opphav

av latin potens ‘mektig’

Tyding og bruk

i grammatikk: som uttrykkjer eit mogleg, tenkt tilfelle

Døme

potensial konjunktiv

Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
deretter (1), etterpå
Døme
- først stod dei opp, så åt dei frukost;
- han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
- først Berlin, så til Paris;
- da han kom inn, så ringde telefonen;
- så ein dag dukka dei opp;
- så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
dermed, altså (1)
Døme
- han drog, så var det berre ho igjen;
- hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
- kom hit, så skal du sjå;
- viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
- når du ikkje vil, så må du;
- så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
- kjolen er så stor at ho druknar i han;
- dobbelt så stor som dei andre;
- så fager og ung han er;
- nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
- det er ikkje så sikkert;
- dobbelt så stor;
- vi treffest ikkje så ofte;
- han er så redd;
- ikkje så verst;
- det er ikkje så nøye;
- ha det så godt;
- så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
- så dum du er;
- au, det svir så!
- kvar har du vore så lenge?
på den eller den måten;
slik (4)
Døme
- så skal du gjere;
- vegen er ikkje så at ein kan køyre;
- dei seier så;
- det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg;
dessutan, dertil (2)
Døme
- grønsaker er godt, og så er det sunt;
- han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare;
dette, slik
Døme
- var det så du sa?
- dei seier så;
- i så fall;
- i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
- så, du visste ikkje det?
- så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
sånn (6)
Døme
- så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
1. inntil vidare;
  førebels
  eg går ut og ventar så lenge
2. brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
  ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil;
visseleg
han er så visst ingen svindlar;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

unik

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

stå fram som

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tenke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

case

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

backup

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

symptom

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

potensial 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ekstraordinær

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tenkelig

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 99 oppslagsord

uansett

Opphav

Tyding og bruk

Døme

stå 3

potensial 2

stå 3

vilje 2

potensial 2

så 5, so 3