Bokmålsordboka
resonnere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resonnere | resonnerer | resonnerte | har resonnert | resonner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| resonnert + substantiv | resonnert + substantiv | den/det resonnerte + substantiv | resonnerte + substantiv | resonnerende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin, av ratio ‘fornuft’Betydning og bruk
tenke over, overveie
Eksempel
- resonnere seg fram til noe
- brukt som adjektiv:
- en resonnerende og nyansert retorikk