Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
528 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
pinakotek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
pinakoteˊk
Opphav
av
gresk
pinax
‘maleri’ og
-tek
Betydning og bruk
bildegalleri
,
malerisamling
;
til forskjell fra
glyptotek
Artikkelside
medietek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
bibliotek
;
jamfør
-tek
Betydning og bruk
samling læremidler som bøker, film
og annet
Artikkelside
kartotek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
kartoteˊk
Opphav
av
fransk
carte
,
fra
latin
, av
charta
‘papir, kort’
;
jamfør
-tek
Betydning og bruk
katalog
(1)
på løse kort som er ordnet alfabetisk eller systematisk i skuffer
Artikkelside
kinotek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-tek
Betydning og bruk
kino som viser spesielle filmer, særlig eldre
;
cinematek
Artikkelside
kinematek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
kinema
‘bevegelse’ og
-tek
Betydning og bruk
filmarkiv
Artikkelside
glyptotek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
gresk
glyptos
‘uthogd’ og
-tek
Betydning og bruk
museum for bildehoggerkunst
Artikkelside
fototek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-tek
Betydning og bruk
samling av fotografier
Artikkelside
diskotek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
diskoteˊk
Opphav
av
fransk
disque
‘grammofonplate’
;
jamfør
disk
(
1
I)
og
-tek
Betydning og bruk
lokale eller arrangement der en danser til
diskomusikk
Eksempel
gå på
diskotek
eldre betegnelse for
platearkiv
Artikkelside
cinematek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
sinemateˊk
Opphav
av
fransk
cinémathèque
‘filmarkiv’
;
jamfør
-tek
Betydning og bruk
kino
(1)
for visning av eldre og spesielle filmer
Artikkelside
bibliotek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
biblioteˊk
Opphav
gjennom
latin
,
fra
gresk
;
jamfør
-tek
Betydning og bruk
større ordnet boksamling
bygning eller værelse med boksamling
Eksempel
låne bøker på
biblioteket
;
de har
bibliotek
i kjelleren
Artikkelside
Nynorskordboka
517
oppslagsord
ta pulsen på
Tyding og bruk
Sjå:
puls
kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
Døme
legen tok pulsen på pasienten
undersøkje kva som verkeleg går føre seg
Døme
filmen tek pulsen på samtida
Artikkelside
avspasering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ta fri frå jobben som kompensasjon for overtidsarbeid
Døme
eg tek avspasering på fredag
Artikkelside
punkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
punktr
;
same opphav som
punktum
Tyding og bruk
lite, rundt merke
;
prikk
(
1
I)
Døme
eit punkt etter ein note
;
stjernene stod som lysande punkt på himmelen
stad utan utstrekning
Døme
to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
som etterledd i ord som
brennpunkt
skjeringspunkt
avgrensa område
;
stad
(
1
I
, 1)
,
plass
(4)
,
plett
(
1
I
, 3)
Døme
det vestlegaste punktet i Noreg
som etterledd i ord som
utsiktspunkt
steg i rørsle, prosess, utvikling
eller liknande
;
stadium
Døme
kome til eit visst punkt
som etterledd i ord som
endepunkt
frysepunkt
nullpunkt
side av sak
;
del
(2)
,
avsnitt
(1)
,
post
(
3
III
, 1)
Døme
eg har eit framlegg i tre punkt
;
på det punktet tek du feil
;
vi får drøfte saka punkt for punkt
typografisk måleining
Døme
åtte punkts skrift
;
eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero
Faste uttrykk
det springande punktet
kjernen i ei sak
;
det avgjerande
kritisk punkt
stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
svært viktig eller avgjernde del av noko
prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
til punkt og prikke
heilt nøyaktig
;
til minste detalj
dei har følgt lova til punkt og prikke
ømt/sårt punkt
noko som er særleg sårbart hos ein person
;
noko som lett vekkjer irritasjon
eller liknande
Artikkelside
puls
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pulsus
‘slag, støyt’
Tyding og bruk
rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga
;
hjarteslag i minuttet
;
pulsslag
Døme
ho har ein puls på 70 slag i minuttet
;
pulsen hans var høg under treninga
;
den skadde har svak puls
kortvarig, brå endring i elektrisk spenning
;
kortvarig partikkel-
eller
lysstråle
regelbunden rytme,
til dømes
i musikk
Faste uttrykk
kjenne nokon på pulsen
finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
ta pulsen på
kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
legen tok pulsen på pasienten
undersøkje kva som verkeleg går føre seg
filmen tek pulsen på samtida
ta pulsen
kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
Artikkelside
dagsreise
,
dagsreis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reise
eller
strekning som tek éin dag
Artikkelside
revolusjonær
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som tek sikte på
revolusjon
(1)
;
opprørsk
(1)
Døme
revolusjonære idear
;
revolusjonære tankar
som innleier ei ny retning
;
banebrytande
,
epokegjerande
Døme
ei revolusjonær oppfinning
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
riksarkiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arkiv som tek vare på dokument frå adminstrasjonen av ein stat
Artikkelside
ringje
2
II
,
ringe
2
II
ringja, ringa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringja
Tyding og bruk
få ei klokke
eller liknande
til å
lyde
(
2
II)
;
kime
(
2
II
, 1)
,
klinge
(
2
II
, 1)
Døme
ringje med kyrkjeklokkene
;
ringje inn ei høgtid
;
ringje på døra
;
det ringjer ut etter skuletimen
;
det ringjer for øyra
;
telefonen ringjer
;
det ringde for siste runde for løparane
telefonere
Døme
ringje nokon opp
;
han ringjer til ein ven
;
ringje etter drosje
Faste uttrykk
det ringjer nokre bjøller
det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
Artikkelside
repetitiv
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som tek seg opp att
Døme
ei stereotyp åtferd med repetitive rørsler
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 52
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100