Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
178 treff
Bokmålsordboka
84
oppslagsord
spill
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spille
(
2
II)
Betydning og bruk
det å sløse bort og la
gå til spille
;
tap
(1)
Eksempel
spill
av tid
;
spill
av penger
;
spill av krefter
noe som er
spilt
(
2
II)
;
avfall
Eksempel
spill på fabrikken
Artikkelside
trøtthet
,
tretthet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å kjenne seg søvnig eller tom for krefter
Eksempel
kronisk trøtthet
;
ha problemer med trøtthet og utmattelse
tap av elastisitet eller styrke i materiale på grunn av belastning og slitasje
;
jamfør
materialtretthet
Artikkelside
tellepenger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
beløp som
for eksempel
kasserere får for å kompensere tap når kassen ikke
balanserer
Artikkelside
tap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tape
eller
miste noe
Eksempel
lide
tap
;
påsken forløp uten
tap
av menneskeliv
;
begrense tapene
underskudd
(1)
;
motsatt
overskudd
(1)
,
fortjeneste
(1)
Eksempel
forretningen går med
tap
;
spekulasjonen endte med
tap
nederlag
(1)
i
kamp
(
1
I
, 3)
, konkurranse eller strid
;
motsatt
seier
(1)
Eksempel
laget har fem strake tap
;
Brann gikk på nok et tap i helgen
;
anke tapet i tingretten
;
presidenten erkjente tapet
Artikkelside
redde ansikt
Betydning og bruk
unngå tap av prestisje
;
Se:
ansikt
Artikkelside
ansvarlig kapital
Betydning og bruk
kapital
(
1
I
, 1)
i banker og andre finansinstitusjoner som kan brukes til å dekke tap, for eksempel tap på utlån
;
Se:
kapital
Artikkelside
unnlatelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
unnlate
noe
;
noe som ikke blir gjort (men burde gjøres)
Eksempel
unnlatelse av å oppfylle en plikt
;
handlinger og unnlatelser som påfører andre mennesker tap eller skade
Artikkelside
tape
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tapa
Betydning og bruk
lide tap, miste
Eksempel
tape
en formue
;
tape
interessen for noe(n)
;
tape
noe(n) av syne
–
miste øyekontakten med ; se
syn
;
tape
terreng
–
bli drevet tilbake, miste oppslutning
;
ikke være tapt bak en vogn
–
se
vogn
lide nederlag, bli slått
Eksempel
tape
en krig, en sak, en cupkamp
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
den
tapende
part
refleksivt
:
Eksempel
hun har tapt seg
;
foredraget
taper
seg på trykk
;
tråkket tapte seg i ura
–
ble borte, utydelig
;
hun har tapt seg flere kilo
–
gått flere kilo ned i vekt
Faste uttrykk
gi tapt
gi opp, komme til kort
laget måtte gi tapt i finalen
gå tapt
gå til spille, bli borte
fire menneskeliv gikk tapt
tape seg
forringes i utseende eller kvalitet
;
falme
han taper seg med årene
;
orkesteret har tapt seg
bli (gradvis) borte
;
svinne hen
veien taper seg i tett tåke
;
minnene tapte seg med årene
Artikkelside
svie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stikkende smerte
;
sårhet
Eksempel
det var sterk
svie
i såret
;
ha
svie
i ansiktet
;
kjenne
svie
i brystet
påført skade eller tap
Faste uttrykk
etter den søte kløe kommer den sure svie
etter en nytelse følger ubehagelige ettervirkninger
tort og svie
ulempe eller skade som er resultat av et tap, en urett eller en krenkelse
få erstatning for tort og
svie
Artikkelside
skadesløs
,
skadeslaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uskadd
sikret mot økonomisk tap
Faste uttrykk
holde noen skadesløs
dekke tapene for noen
utbygger må holdes skadesløs for de mange utsettelsene
Artikkelside
Nynorskordboka
94
oppslagsord
teljepengar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sum som
til dømes
kasserarar får for å kompensere tap når kassen ikkje
balanserer
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
fare
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg ‘forfølging’
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
tilstand da ulykke, skade, tap
eller liknande
kan skje
;
noko trugande
;
risiko
(1)
;
naud
(1)
Døme
det er fare for streik
;
det er fare på ferde
;
det er fare for livet
;
det er ingen fare med meg
;
det lurar mange farar
;
ane fred og ingen fare
;
stå i fare for å miste noko
;
pasienten er utanfor fare
Artikkelside
tape
2
II
tapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapa
Tyding og bruk
lide tap
;
miste
Døme
tape ein formue
;
tape på verksemda
;
sjåføren tapte kontrollen over bilen
brukt som adjektiv:
tapt inntekt
;
den tapte generasjonen
brukt som substantiv:
ta att det tapte
lide nederlag
;
bli slått
Døme
tape ein krig
;
spelet er tapt
brukt som adjektiv:
den tapande part
;
ei tapt sak
Faste uttrykk
det tapte paradiset
forvunnen eller tapt lykketilstand
gje tapt
gje opp, kome til kort
bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
gå tapt
gå til spille, bli borte
fleire menneskeliv gjekk tapt
ikkje vere tapt bak ei vogn
ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
ingenting å tape
ingen reell risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
slaget er tapt
sigeren eller målet er uoppnåeleg
innsjå at slaget er tapt
;
slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
tape seg
bli ringare i utsjånad eller kvalitet
;
falme
ho har tapt seg sidan sist
;
tape seg i verdi
bli (gradvis) borte
;
svinne bort
forelskinga tapar seg fort
;
minnet tapte seg med åra
tape terreng
miste makt, popularitet
eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside
tap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tape
(
2
II
, 1)
eller
miste noko
Døme
lide tap
;
norske tap under krigen
;
tapet av ektemaken
underskot
(1)
;
motsett
forteneste
(1)
Døme
forretninga går med tap
;
ha tap på to prosent av omsetnaden
nederlag
(1)
i
kamp
(
1
I
, 3)
, konkurranse eller strid
;
motsett
siger
(1)
Døme
laget unngjekk tap
;
sjakkpartiet enda med tap for russaren
;
anke tapet i tingretten
;
partiet fekk eit pinleg tap i førre val
Artikkelside
sorg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sorg
Tyding og bruk
djup, langvarig kjensle av tap eller psykisk smerte
Døme
bere på ei stor sorg
;
sitje att i sorg
;
vere tyngd av sorg
som etterledd i ord som
kjærleikssorg
sjelesorg
offentleg markering av
sorg
(1)
etter ein nyleg avliden
som etterledd i ord som
hoffsorg
landesorg
klede som ein ber for å vise sorg
;
sørgjedrakt
Døme
ho ber sorg enno
kjensle av uro og otte
;
ank
(2)
,
sut
(2)
Døme
oppdage noko til si store sorg
;
sonen har valda dei mykje sorg
;
så var den sorga sløkt
som etterledd i ord som
næringssorg
pengesorg
Faste uttrykk
den tid den sorg
ta ikkje bekymringane på forskot
Artikkelside
risikovillig
,
risikoviljug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er villig til å ta ein risiko
Faste uttrykk
risikovillig kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
Artikkelside
svie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sviði
Tyding og bruk
brennande verk
;
stikkande smerte
Døme
det var sterk svie i såret
;
ha svie i andletet
;
kjenne svie i brystet
skade eller tap ein har lide
Faste uttrykk
etter den søte kløen kjem den sure svien
når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene
tort og svie
ulempe eller skade som er resultat av eit tap, ein urett eller ei krenking
få vederlag for tort og svie
Artikkelside
skadelaus
,
skadeslaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaðalauss
Tyding og bruk
uskadd
sikra mot økonomisk tap
Faste uttrykk
halde nokon skadelaus
dekkje tapa for nokon
han skal haldast skadelaus for tapt fangst
Artikkelside
skade
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaði
Tyding og bruk
øydelegging på grunn av uhell, uvêr eller anna
Døme
ho fekk ein skade i det eine beinet
;
gjere skade på seg sjølv
;
stormen gjorde stor skade
som etterledd i ord som
brannskade
høyrselsskade
sjokkskade
yrkesskade
feil, mangel
Døme
reparere skaden
mein, tap
Døme
betale skaden
;
vere til skade for heile bygda
lei mangel, skort
;
synd
(3)
Døme
det var skade
Faste uttrykk
av skade blir ein klok
ein lærer av dårlege erfaringar
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
kome i skade for
vere så uheldig
han kom i skade for å formidle faktafeil
kome til skade
bli skadd
vikingskipa må sikrast slik at dei ikkje kjem til skade
ta skade
bli skadd
treet vil ta skade dersom den nye vegen kjem
;
potetene tok skade av frosten
ta skade på
få øydelagd
ho har ikkje teke skade på sinnet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100