Bokmålsordboka
trøtthet, tretthet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tretthet | trettheten | trettheter | tretthetene |
en trøtthet | trøttheten | trøttheter | trøtthetene | |
hunkjønn | ei/en tretthet | trettheta | trettheter | tretthetene |
ei/en trøtthet | trøttheta | trøttheter | trøtthetene |
Betydning og bruk
- det å kjenne seg søvnig eller tom for krefter
Eksempel
- kronisk trøtthet;
- ha problemer med trøtthet og utmattelse
- tap av elastisitet eller styrke i materiale på grunn av belastning og slitasje;jamfør materialtretthet