Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
220 treff

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

tåkelegge

verb

Betydning og bruk

  1. dekke med tåke, damp, røyk eller lignende;
    Eksempel
    • røyken tåkela hele nabolaget
  2. i overført betydning: dekke over, skjule
    Eksempel
    • de prøver å tåkelegge hva som egentlig skjedde;
    • utredningen tåkela hva som faktisk hadde skjedd
Artikkelside

vekstsenter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tettsted eller by der myndighetene prøver å fremme den økonomiske og kulturelle veksten
Artikkelside

vekkelsespredikant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

predikant som prøver å vekke (2, 2) folk til religiøs bevissthet;
jamfør vekkelse
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt;
    • det ble brått mørkere ute;
    • de var ute til himmelen var på sitt mørkeste
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vis meg at du klarer det!
    • han fikk vist meg den nye sykkelen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    1. la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    2. komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    4. oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    5. bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
    1. irettesette, tilrettevise
      • læreren viser eleven til rette
    2. hjelpe, rettlede
      • han viser dem til rette i lokalet
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

surrealisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av sur ‘over’ og réalisme

Betydning og bruk

  1. kunstretning som prøver å skildre det underbevisste sjelelivet
  2. det å virke underlig og uforståelig
    Eksempel
    • reisen gav oss en følelse av surrealisme
Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap;
    jamfør skåren
    Eksempel
    • skjære brød;
    • skjære åkeren;
    • skjære noe ut i tre;
    • skjære seg med kniv;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • hun skjærer av et stykke;
    • han skar vekk skallet;
    • magen på fisken ble skåret opp
  2. Eksempel
    • skjære hester
  3. gni, gnisse
    Eksempel
    • skjære tenner
  4. fare med voldsom bevegelse
    Eksempel
    • skjære i vei;
    • bilen skar ut av veien
  5. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengende;
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
  7. virke blendende
    Eksempel
    • lyset skar i øynene
  8. Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære alle over én/samme lest
    bedømme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjære alle over én kam
    dømme eller behandle alle på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • skjære i
    sette i gang
    • han skar i å gråte
  • skjære i hjertet
    gjøre vondt følelsesmessig;
    jamfør hjerteskjærende
  • skjære klar
    gå fri;
    unngå
    • de prøver å skjære klar trøbbel;
    • hun skjærer klar av kritikken
  • skjære ned på
    redusere, særlig utgifter
  • skjære seg
    1. briste, sprekke
      • melka skar seg;
      • motoren skar seg;
      • stemmen skar seg
    2. slå feil, gå i stå
      • opplegget skar seg
    3. ta en viss retning
      • skiene skar seg ned i snøen;
      • båten skjærer seg fram i bølgene;
      • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  • skjære til
    forme
    • skjære til treplater
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    1. komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    2. komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

vikle ut

Betydning og bruk

ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med;
Se: vikle
Eksempel
  • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

Nynorskordboka 112 oppslagsord

stange/renne hovudet mot veggen

Tyding og bruk

møte uovervinnelege hindringar;
Sjå: hovud, stange, vegg
Døme
  • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
  • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
Artikkelside

vekstsenter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tettstad eller by der styresmaktene prøver å fremje den økonomiske og kulturelle veksten
Artikkelside

vekkingspredikant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

predikant som prøver å vekkje (2, 2) folk til religiøst medvit;
jamfør vekking (2)
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
    loddrett flate som skil mellom rom
    Døme
    • veggene på huset var raudmåla;
    • døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
    • hengje bileta opp på veggen
  2. (loddrett) flate som er side i noko
    Døme
    • veggene i kassa;
    • veggen i boreholet
  3. i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
    Døme
    • veggene i livmora
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Døme
    • veggen reiste seg bratt føre oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    heilt meiningslaust
    • prosjektet er bort i alle vegger;
    • forslaget var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meiningslaust;
    urimeleg (1)
    • denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
    • utvisinga var borti veggene
  • husets fire vegger
    heime (2, 1);
    innandørs
    • dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
    • dette må vi halde bak husets fire vegger
  • i femte veggen
    i lause lufta
    • han satt og glante i femte veggen;
    • han heiv papirene i femte veggen
  • levande vegg
    målvakt som ikkje slepp inn mål
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • setje til veggs
    stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
  • sitje i veggene
    vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
  • skrifta på veggen
    (høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/ein vegg
    snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
    • å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
    • når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
  • stå/vere som ein vegg
    1. vere til hinder;
      stengje, hindre
      • bølgja stod som ein vegg føre oss;
      • snøen var som ein vegg ute
    2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
      stengje buret
      • ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
      • målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som naboar)
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside

retningslaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje prøver å få til noko særskilt;
utan ein overordna plan;
Døme
  • filmen verkar no og da temmeleg retningslaus;
  • ferien var full av retningslause dagar
  • brukt som adverb:
    • gå retningslaust rundt i byen;
    • båten driv retningslaust rundt på havet
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. som er utan lys;
    lite eller ikkje opplyst;
    motsett lys (2, 2)
    Døme
    • mørke haustkveldar;
    • det blir tidleg mørkt;
    • det var stummande mørkt i kjellaren;
    • eg må gå før det blir mørkt;
    • midtvinters er dagen på sitt mørkaste
  2. om farge: som nærmar seg svart
    Døme
    • ho hadde mørkt hår og brune auge;
    • eg vil ha bakgrunnen litt mørkare;
    • dei fleste hadde mørke dressar i gravferda;
    • det kjem mørke skyene inn frå vest
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
  3. om lyd: som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • mørke og lyse tonar;
    • han har ei mørk røyst
  4. Døme
    • mørke utsikter;
    • eit mørkt punkt i historia;
    • forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida;
    • vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
    • brukt som adverb:
      • det såg mørkt ut for henne;
      • dei såg mørkt på framtida i bransjen
  5. Døme
    • den mørke mellomalderen

Faste uttrykk

  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside

spele

spela

verb
kløyvd infinitiv: spela

Opphav

av lågtysk spelen, spillen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola spela i vassflata
  2. vere med i eller drive med lagspel eller liknande
    Døme
    • spele fotball;
    • dei spela mot eit utanlandsk lag;
    • vi spelar dårleg i dag;
    • spissen har tidlegare spela for erkerivalen
  3. vere med i spel med kort, terningar eller liknande
    Døme
    • spele sjakk
  4. satse pengar;
    vedde
    Døme
    • spele lotto;
    • spele på travbana
  5. få fram, lage musikk
    Døme
    • dei spelar på trekkspel;
    • foreldra spela plater i stua;
    • spele ein sonate
  6. utføre ei teaterrolle, filmrolle eller liknande
    Døme
    • spele ei rolle dårleg;
    • spele revy;
    • teateret spelar no ‘Nokon kjem til å komme’ av Jon Fosse
  7. opptre som;
    Døme
    • spele idiot
  8. om fugl: lage paringslyd
    Døme
    • orrhanen spelar oppi åsen

Faste uttrykk

  • spele ballen over til
    overlate neste trekk til
    • staten spelar ballen over til kommunane
  • spele ei rolle
    ha noko å seie;
    påverke
    • det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane;
    • det spelar inga rolle
  • spele eit høgt spel
    ta ein stor vågnad
  • spele fallitt
    mislykkast
    • prosjektet har spela fallitt
  • spele for galleriet
    opptre falskt og hyklersk for å gjere andre til lags
  • spele inn
    1. lage opptak av (ein film, ei plate eller liknande)
      • filmen er spela inn i Noreg
    2. gje inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller liknande)
      • filmen har spela inn store summar
    3. verke inn;
      ha noko å seie
      • fleire faktorar vil spele inn;
      • vêret spelar inn på inntrykket av turen
  • spele korta sine godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • spele med
    vere delaktig i;
    ha verknad på
    • eg prøver å spele med i staden for å stride imot
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • spele nokon eit puss
    lure eller narre nokon
  • spele nokon ut over sidelinja
    setje nokon ut av spel;
    gjere nokon makteslaus
  • spele opp
    byrje å spele musikk
    • spele opp til dans
  • spele på lag
    samarbeide
  • spele på mange strenger
    vere allsidig
  • spele på noko
    utnytte noko
    • spele medvite på noko
  • spele ut
    ha utspelet
  • spele ut mot
    setje opp mot (kvarandre)
Artikkelside

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sant eller sannsynleg;
    gå ut frå
    Døme
    • eg trur han er svensk;
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • dette er berre noko du trur
  2. førestille seg;
    tenkje seg;
    meine
    Døme
    • eg trur eg prøver;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • du kan tru ho vart sint;
    • skal tru om han kjem?
    • tru godt om nokon
  3. ha tiltru til;
    lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • dei trudde han på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
  4. vere viss på at noko guddomleg finst;
    vere kristen;
    Døme
    • tru på Gud;
    • ha vanskeleg for å tru
  5. vere overtydd om at noko overnaturleg finst
    Døme
    • tru på ufoar;
    • ungar som trur på julenissen
  6. overlate med full tillit til nokon;
    jamfør trudd
    Døme
    • tru nokon til å passe huset
  7. Døme
    • tru seg til nokon
  8. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?
Artikkelside

surrealisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av sur ‘over’ og réalisme

Tyding og bruk

  1. kunstretning som prøver å skildre det umedvitne sjelelivet
  2. det å verke underleg og uforståeleg
    Døme
    • reisa gav oss ei kjensle av surrealisme
Artikkelside

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten;
    • eg berre prøver buksa, så får vi sjå om ho passar
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk
Artikkelside