Nynorskordboka
utbrend, utbrent
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utbrend | utbrent | utbrende | utbrende |
| utbrent | utbrente | utbrente | |
Tyding og bruk
- som er heilt øydelagd av eld;jamfør brenne ut (1)
Døme
- utbrende bilar
- i overført tyding: tappa for energi og arbeidsevne;
Døme
- kjenne seg utbrend og overarbeidd;
- han vart sjukemeld fordi han var utbrend