Artikkelside

Nynorskordboka

utsliten

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
utslitenutsliteutslitneutslitne

Opphav

perfektum partisipp av slite (2 og ut

Tyding og bruk

  1. ubrukande etter lang slitasje
    Døme
    • kleda, skoa er utslitne
  2. sliten, utmødd, kraftlaus (etter ei pårøyning eller etter eit strevsamt liv)
    Døme
    • vere utsliten etter turen;
    • gammal og utsliten