Bokmålsordboka
vekkelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vekkelse | vekkelsen | vekkelser | vekkelsene |
Betydning og bruk
oppvåkning;
religiøs bevegelse preget av mange omvendelser
Eksempel
- det gikk en vekkelse over bygdene;
- en stille vekkelse;
- en nasjonal vekkelse
- om forkynner:
- stå i vekkelse