Bokmålsordboka
tåkelegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tåkelegge | tåkelegger | tåkela | har tåkelagt | tåkelegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tåkelagt + substantiv | tåkelagt + substantiv | den/det tåkelagte + substantiv | tåkelagte + substantiv | tåkeleggende |
Betydning og bruk
- dekke med kunstig tåke, for eksempel ved militære operasjoner
- i overført betydning: dekke over, skjule
Eksempel
- tåkelegge de faktiske forhold