Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten;
    spenne
    Eksempel
    • sparke noen på leggen;
    • hun sparket etter angriperen;
    • sparke til en ball;
    • de sparker fotball i friminuttene;
    • hesten sparket bakut
  2. gi avskjed på kort varsel;
    gi sparken
    Eksempel
    • sjefen sparket ham på dagen

Faste uttrykk

  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • sparke bein under
    prøve å ødelegge en sjanse
  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten
  • sparke fra seg
    gjøre motstand
    • sparke fra seg og bryte seg løs
  • sparke imot
    sette seg til motverge

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på en teskje
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovel er trædd inn på
  4. hver av flere hule søyler som bærer en oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste besinnelsen;
    komme ut av kontroll

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger høyere enn et annet;
    motsatt nede (1)
    Eksempel
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • der oppe sitter de;
    • snøen rakk til midt oppe på leggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
    Eksempel
    • høyt oppe på rangstigen;
    • være langt oppe i tenårene
  3. stående
    Eksempel
    • han falt, men var straks oppe igjen
  4. stått opp fra senga;
    ikke i seng
    Eksempel
    • være tidlig oppe om morgenen;
    • sitte oppe hele natta
  5. inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
    Eksempel
    • oppe i et fat
  6. Eksempel
    • døra stod oppe
  7. på et sted lenger framme
    Eksempel
    • oppe ved scenen
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Eksempel
    • oppe i dalen;
    • bo oppe i Finnmark
  9. til diskusjon eller behandling
    Eksempel
    • saken har ikke vært oppe ennå
  10. involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
    Eksempel
    • være oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i julebaksten;
    • de er oppe i en akutt krise
  11. på normalt (godt) nivå;
    ved like
    Eksempel
    • holde folketallet oppe;
    • holde produksjonen oppe;
    • de holdt motet oppe
  12. i funksjon
    Eksempel
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høyt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning

klå

verb

Opphav

norrønt klá; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. gni eller skubbe huden;
    Eksempel
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller beføle med fingrene;
    Eksempel
    • klå på noen;
    • klå og fikle med varene
  3. vinne over;
    Eksempel
    • jeg skal klå deg;
    • forsøke å klå motstanderen

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • han er ikke lett å klå seg på

smallegg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smal del av leggen mellom tykklegg og ankel

sokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sokkr; fra latin ‘lav, myk sko’

Betydning og bruk

  1. mykt plagg som dekker foten og går et lite stykke opp på leggen;
    kort strømpe
    Eksempel
    • ha hull på sokken
  2. felt med avstikkende farge nederst på foten på visse dyr og fugler
    Eksempel
    • en hest med hvite sokker

sjenkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

innside av leggen til rytteren mot siden på hesten
Eksempel
  • gi hesten av sjenkelen

fasongerte strømper

Betydning og bruk

strømper med fasong etter leggen

tykklegg, tjukklegg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den tykkeste delen av leggen

leggmuskel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

muskel i leggen

Nynorskordboka 31 oppslagsord

sparke

sparka

verb

Opphav

norrønt sparka; samanheng med spenne (4

Tyding og bruk

  1. støyte til med foten;
    Døme
    • dei sparkar fotball i friminutta;
    • ho sparka ballen i mål;
    • sparke nokon på leggen;
    • hesten sparka bak;
    • sparke etter nokon;
    • sparke til ein ball
  2. Døme
    • sparke på det glatte føret
  3. gje sparken
    Døme
    • sjefen sparka han på dagen

Faste uttrykk

  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • sparke bein under
    prøve å øydeleggje ein sjanse
  • sparke frå
    skyve (kraftig) frå med foten
  • sparke frå seg
    gjere motstand
    • så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
  • sparke imot
    setje seg til motverje

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll

klå

verb

Opphav

norrønt klá; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skubbe huda;
    Døme
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller føle med fingrane;
    Døme
    • klå på nokon;
    • ho må alltid klå på varene
  3. vinne over;
    Døme
    • eg skal klå deg!
    • prøve å klå motstandarlaget

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • ho er ikkje god å klå seg på

smallegg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smal del av leggen mellom tjukkleggen og okla

sokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sokkr; frå latin ‘låg, mjuk sko’

Tyding og bruk

  1. mjukt plagg som dekkjer foten og går eit lite stykke opp på leggen;
    kort strømpe
    Døme
    • det er hol på eine sokken
  2. felt med avstikkande farge nedst på foten på visse dyr og fuglar
    Døme
    • ein hest med kvite sokkar

belling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt beinlingr, bellingr

Tyding og bruk

  1. skinn av leggen på dyr, særleg rein eller elg, brukt til leggings (1)
    Døme
    • ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
  2. skaft (2) på støvel
  3. legg (1, 2) på strømpe

leggings

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av leg ‘fot, legg’

Tyding og bruk

  1. høge gamasjar av lêr, gummi eller stoff
  2. sylinderforma strikkeplagg som dekkjer leggen
  3. tettsitjande, elastisk bukse;

leggsår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kronisk sår på leggen

insektstikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stikk (1, 1) av insekt
Døme
  • eg har fått eit insektstikk på leggen

midikjole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjole som rekk til midt på leggen