Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
86 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
tilbøyelighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
tilbøyelig
;
dragning
,
tildriv
,
hang
Eksempel
jeg har en
tilbøyelighet
til å spise for mye
;
han viser uheldige
tilbøyeligheter
Artikkelside
vagabondere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
streife omkring
Eksempel
ha hang til å vagabondere
Artikkelside
på halv tolv/åtte
Betydning og bruk
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
;
Se:
halv
,
tolv
Eksempel
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
;
slipset hang helt på halv åtte
Artikkelside
tørking
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
tørke
(
2
II)
Eksempel
tørking av klær innendørs
;
tørking og lufting av tøy
;
fisken hang til tørking
;
drive med tørking av kjøtt
Artikkelside
usalig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uheldig
(3)
, ødeleggende,
ulykksalig
Eksempel
en
usalig
hang til å erte sine medmennesker
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klokka
,
fra
lavtysk
eller
middelalderlatin
;
trolig
opprinnelig
keltisk
lydord
Betydning og bruk
dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med
;
stor bjelle
Eksempel
støpe
klokker
;
det kimer i klokker
;
ringe med klokkene
som etterledd i ord som
kirkeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Eksempel
kunne klokka
;
kikke på klokka
;
klokka tikker og går
;
det hang en klokke på veggen
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
gullklokke
stoppeklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
;
forkortet
kl.
Eksempel
hvor mye er klokka?
vi møtes klokka åtte
;
klokka er ti
;
klokka nærmer seg fire
;
stille klokka
;
passe klokka
;
skru klokka tilbake
apparat som gir lydsignal
Eksempel
klokka ringer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelformet beholder
som etterledd i ord som
dykkerklokke
osteklokke
klokkeformet blomst
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
gå som en klokke
fungere jevnt og sikkert
klokka tikker
det haster
klokka tikker for etterforskningen
klokken er slagen
det er over eller forbi med noe
Artikkelside
ulykksalig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har ulykkelige eller uønskede følger
;
uheldig
(3)
,
beklagelig
,
skadelig
Eksempel
en ulykksalig hendelse
;
en
ulykksalig
hang til å blande seg opp i andres saker
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende
;
fast, jevn
;
stendig
,
stø
(
3
III
, 1)
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
vanlig
(1)
;
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos noen
;
han kom med
stadige
gjentakelser
som ikke endrer seg
;
konstant, vedvarende
Eksempel
gå i en
stadig
gledesrus
brukt
som adverb
: med korte mellomrom
;
ofte, jevnt
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
Faste uttrykk
stadig vekk
jevnlig, ofte
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden
;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside
henge og slenge
Betydning og bruk
dingle løst
;
Se:
slenge
Eksempel
han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
Artikkelside
slind
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slinde
Betydning og bruk
tverrbjelke
Eksempel
klærne hang til tørk på
slinda
flatside, særlig på tilhogd stokk
Artikkelside
Nynorskordboka
40
oppslagsord
tilbøyelegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
tilbøyeleg
;
hug (til)
;
dragnad
(1)
,
tildriv
,
hang
Døme
eg har ei tilbøyelegheit til å ete for mykje
;
dei har ei tilbøyelegheit til å ty til vald i pressa situasjonar
Artikkelside
vagabondere
vagabondera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
streife omkring
Døme
ha hang til å vagabondere
Artikkelside
unggut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ung gutt eller forholdsvis ung mann
Døme
ein unggut i tjueårsalderen
;
unggutane hang utanfor bensinstasjonen
Artikkelside
vimpel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
same opphav som
norrønt
vimpill
‘hovudduk’
Tyding og bruk
smalt, trekanta
eller
bandforma flagg (med splitt)
Døme
det hang flagrande vimplar mellom husa
;
hengje opp fargerike vimplar
Artikkelside
helling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
helle
(
2
II)
;
det å la renne
Døme
helling av vatn
det å
skråne
Døme
ei
helling
på 15°
;
kurva har for lita helling innover
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
ei lang, slak helling
i
overført tyding
:
dragnad
,
hang
;
halling
(
1
I
, 2)
Døme
ha ei helling mot autoritære ideologiar
Artikkelside
henge og slenge
Tyding og bruk
dingle laust
;
Sjå:
slenge
Døme
jakka var så stor at ho berre hang og slong på han
Artikkelside
slenge
1
I
slenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja
og
slyngva
,
same opphav som
slyngje
(
2
II)
;
truleg
innverknad
frå
slengje
Tyding og bruk
henge og svinge att og fram
;
røre seg hit og dit
;
henge laust
;
dingle
Døme
glaset stod og slong i vinden
slingre
(1)
Døme
slenge hit og dit på det glatte føret
slentre
Døme
han slong innom av og til
dukke opp
;
finnast
Døme
det kunne slenge ein turist no og da
Faste uttrykk
gå og slenge
drive ikring gjerandslaus
;
ikkje ha noko å gjere
eg er lei av å gå og slenge og ynskjer meg ein jobb
henge og slenge
dingle laust
jakka var så stor at ho berre hang og slong på han
liggje og slenge
liggje uryddig og spreidd
papira låg og slong
Artikkelside
tjuvaktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har hang til å stele
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘som står fast’
;
av
sta
Tyding og bruk
ikkje skiftande
;
fast, jamn,
stendig
stø
(
3
III
, 1)
Døme
vêret har vore stadig i haust
;
ein stadig og påliteleg arbeidskar
vanleg
(1)
;
hyppig, ofte
Døme
vere ein stadig gjest i teateret
;
bli seinka av stadige avbrot
som ikkje endrar seg
;
konstant, vedhaldande
Døme
gå i ein stadig gledesrus
brukt som
adverb
: med korte mellomrom
;
jamt, regelbunde
Døme
han kjem stadig på besøk
;
det skjer stadig ulykker
Faste uttrykk
stadig vekk
jamnleg, ofte
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
støtt og stadig
heile tida
;
jamnleg, ofte
han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside
saman
adverb
Opphav
norrønt
saman
Tyding og bruk
i lag, med kvarandre
Døme
bu saman
;
arbeide saman
;
drikke eit glas saman
;
eige noko saman
;
gå saman om noko
;
ha barn saman
;
sitje tett saman
;
slutte seg saman
;
vegane bind grendene saman
i gruppe eller flokk
Døme
stimle saman
;
flokke seg saman
mot kvarandre
Døme
slå hendene saman
;
bilane støytte saman
i haug, i ein masse
Døme
flyte saman
;
samle saman
;
ruske saman papira
;
snøen føykte saman
i hop
Døme
brette saman mjølkekartongen
;
slå saman ei bok
;
spikre saman ei kasse
;
leggje saman tala
;
alltid bli nemnde saman
;
dei to bitane er limte saman
;
traseen bind saman dei to kommunane
;
dikte saman eit eventyr
Faste uttrykk
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
blande saman
røre saman
bland saman egg og mjølk
forveksle
det er vanleg å blande saman to omgrep
bli saman
bli kjærastar
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
henge saman
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge i hop
(1)
kleda hang så vidt saman
vere saman for å hjelpe og støtte kvarandre
;
henge i hop
(2)
dei to hang alltid saman på skulen
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge i hop
(3)
korleis kan dette
henge
saman?
pakke saman
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
pakke saman sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
stå saman
vere solidarisk
ta seg saman
stramme seg opp
til saman
i det store og heile
;
alt i alt
det blir til saman 800 kroner
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100