Nynorskordboka
sta
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sta | sta | sta | sta |
| stae | stae | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| () | () | () |
| staare | staast | staaste |
Opphav
norrønt staðr; samanheng med stå (3Tyding og bruk
- om dyr: som ikkje vil rikke seg av flekken
Døme
- ein sta hest
- om folk: sjølvrådig, stri (2, rang (2
Døme
- vere sta og halde på sitt;
- sta som eit esel;
- vere sta på noko