Nynorskordboka
slenge 1
slenga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slengaå slenge | sleng | slong | har slunge | sleng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slungen + substantiv | slunge + substantiv | den/det slungne + substantiv | slungne + substantiv | slengande |
Opphav
norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slynge (2; truleg innverknad frå slengjeTyding og bruk
- henge og svinge att og fram;henge laust, dingle
Døme
- henge og slenge;
- glaset stod og slong i vinden
- slingre
- slenge hit og dit på det glatte føret;
- det slong i veg – det gjekk på ein måte
- drive ikring gjerandslaus;
Døme
- gå og slenge;
- han slong innom av og til
- dukke opp, finnast
- det kunne slenge ein turist no og da;
- papira låg og slong – papira låg uryddige og spreidde