Nynorskordboka
tilbøyeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tilbøyeleg | tilbøyeleg | tilbøyelege | tilbøyelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| tilbøyelegare | tilbøyelegast | tilbøyelegaste |
Opphav
frå dansk kanskje etter; tysk geneigtTyding og bruk
- som har tilhug til, er disponert for
- freista til, huga på