Bokmålsordboka
tilbøyelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tilbøyelig | tilbøyelig | tilbøyelige | tilbøyelige |
Opphav
kanskje etter tysk geneigtBetydning og bruk
- som pleier, viser hang til (å gjøre) noe bestemt
Eksempel
- være tilbøyelig til å kjøre for fort, overdrive
- være stemt for, helle i retning av
Eksempel
- være tilbøyelig til å gi seg;
- jeg er tilbøyelig til å tro at…