Nynorskordboka
helle 2
hella
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hellaå helle | heller | helte | har helt | hell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| helt + substantiv | helt + substantiv | den/det helte + substantiv | helte + substantiv | hellande |
Opphav
norrønt hella; av hall (5Tyding og bruk
la renne;
Døme
- helle vatn over blomstrane;
- helle bensin på tanken;
- helle ut innhaldet;
- helle i seg store mengder øl
Faste uttrykk
- helle bensin på båletkraftig forsterke noko
- han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten