Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

ljom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljómr; beslektet med lyd (1

Betydning og bruk

sterk lyd eller klang;
gjallende lyd;
Eksempel
  • høre ljomen av fela
Artikkelside

låt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lát; jamfør låte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er fin låt i fela
  2. (lite) musikkstykke, melodi;
    Eksempel
    • spille en låt;
    • skrive nye låter
Artikkelside

fele

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fiðla, fra middelalderlatin; beslektet med fiolin

Betydning og bruk

fiolin brukt i folkemusikk;
jamfør hardingfele
Eksempel
  • spille på fele;
  • stemme fela

Faste uttrykk

  • glad som ei fele
    hoppende glad
Artikkelside

leike 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som leke (2

Betydning og bruk

  1. spille på et instrument
    Eksempel
    • leike på fela
  2. om visse dyr: være i paringsspill;
Artikkelside

file

verb

Betydning og bruk

  1. bruke fil (1 på;
    lage eller bearbeide med fil
    Eksempel
    • file til et jernstykke;
    • file en nøkkel;
    • file en sag
  2. Eksempel
    • file på språket
  3. Eksempel
    • file på fela
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

ustemd, ustemt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stemd (2 rett;
    Døme
    • fela er ustemd
  2. om språklyd: som blir uttalt utan bruk av røystbanda
    Døme
    • 'p' er ein ustemd konsonant
Artikkelside

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten
Artikkelside

leike 2

leika

verb

Opphav

norrønt leika

Tyding og bruk

  1. halde på med leik eller leikar;
    more seg
    Døme
    • leike seg;
    • leike med dokker;
    • leike blindebukk;
    • elevane leikte sisten i friminuttet;
    • dei leiker gøymsle i hagen
  2. låst som ein er eller gjer noko
    Døme
    • leike politi og røvar;
    • leike mor, far og barn
  3. vere overflatisk oppteken med
    Døme
    • leike med andre sine kjensler;
    • leike med tanken på ein amerikatur
  4. røre seg lett og raskt
    Døme
    • det leikte eit smil på leppene hennar
  5. spele på eit instrument
    Døme
    • leike på fela
  6. om visse dyr: vere i paringsspel;
    jamfør leik (5)

Faste uttrykk

  • leikande lett
    som ein leik;
    utan problem
    • arbeidet går leikande lett
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
Artikkelside

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: gnika, gnikka

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare
Artikkelside

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: teia

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått;
    • fela tagde;
    • tei still!
  2. ikkje tale eller uttale seg
    Døme
    • teie om uretten
  3. halde tett;
    halde på ein løyndom
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • den som teier, samtykkjer
    teiing blir tolka som semje
  • teie i hel
    usynleggjere ved å ikkje nemne noko
  • teie seg
    halde munn;
    bli still
    • tei dykk no!
Artikkelside

file 2

fila

verb

Tyding og bruk

  1. bruke fil (1 på;
    lage eller behandle med fil
    Døme
    • file over ei stong;
    • file ei sag
  2. Døme
    • file på formuleringa
  3. Døme
    • file på fela
Artikkelside

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  2. Døme
    • tablettane stilte dei verste smertene
  3. Døme
    • det vart sagt at ho kunne stille blod
  4. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
  5. stemme eit instrument
    Døme
    • stille fela

Faste uttrykk

  • stille klokka etter noko/nokon
    vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
    • eg kan stille klokka etter toget;
    • han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
  • stille seg
    gå varsamt;
    liste seg;
    stiltre seg
    • dei stiller seg fram;
    • ho stilte seg over golvet;
    • han prøvde å stille seg innpå dei
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. det å ta (1);
    Døme
    • få godt tak;
    • ta tak i tauet;
    • sleppe taket i rattet;
    • ho greip tak i armen hans
  2. det at noko festar seg;
    feste, hald
    Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • vinteren sleppte taket
  3. herredøme, kontroll
    Døme
    • ho har eit tak på meg;
    • få taket på motstandaren;
    • læraren har mista taket på elevane
  4. (kraftig) rørsle med arm, hand eller reiskap;
    strøk, drag
    Døme
    • symje med rolege tak;
    • eit tak med ljåen;
    • eit tak på fela
  5. det å takast (2);
    Døme
    • ta eit tak med nokon
  6. det å anstrengje seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    pårøyning
    Døme
    • ta det tyngste taket;
    • eit liv med harde stunder og tunge tak
  7. kraft og mot til å gjere noko;
    viljestyrke, framtak (2)
    Døme
    • det er ikkje tak i han
  8. brått åtak av sjukdom, smerte eller liknande;
    Døme
    • sjukdomen kjem i harde tak
  9. avgrensa strekning;
    (kort) periode;
    einskilt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Døme
    • i eitt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • dei måtte vente eit tak
  10. del av reiskap som ein held i;
    jamfør handtak (1)
  11. brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til
Artikkelside

låt 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lát; jamfør låte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ein fin låt i den fela;
    • det var ikkje låt i henne
  2. (lite) musikkstykke, melodi;
    Døme
    • spele ein låt;
    • skrive nye låtar
Artikkelside