Bokmålsordboka
tone 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tone | tonen | toner | tonene |
Opphav
norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavlig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’Betydning og bruk
- lyd som er dannet av regelmessige svingninger
Eksempel
- dirigenten gav koret tonen;
- ikke kunne ta en tone – ikke ha sangstemme
- oppførsel, skikk og bruk
Eksempel
- takt og tone;
- det er ikke god tone
- framstillingspreg
Eksempel
- brevet var holdt i en avmålt tone;
- ikke ta den tonen!
- rose noe(n) i høye toner
Eksempel
- håret hennes har en rødlig tone
- i flertall: synspunkter
Eksempel
- dette er nye og uventede toner fra det holdet