Bokmålsordboka
septim
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en septim | septimen | septimer | septimene |
Opphav
fra latin av septimus ‘den sjuende’Betydning og bruk
i musikk sjuende tone i en skala;
i musikk intervall på sju tonetrinn