Nynorskordboka
finpusse
finpussa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å finpussaå finpusse | finpussar | finpussa | har finpussa | finpuss!finpussa!finpusse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
finpussa + substantiv | finpussa + substantiv | den/det finpussa + substantiv | finpussa + substantiv | finpussande |
Tyding og bruk
- lage finpuss (2)
- gå gjennom for siste gong for å få noko heilt bra
Døme
- finpusse manuset