Artikkelside

Nynorskordboka

låte

låta

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å låtaå låte	læt	lét	har låte	låt!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
låten + substantiv	låte + substantiv	den/det låtne + substantiv	låtne + substantiv	låtande

Opphav

norrønt láta; same opphav som la ( og late (

Tyding og bruk

gje ein lyd eller tone frå seg;
lyde (2;
klinge (2, 1), tone (3, 1)
Døme
- kva er det som læt så stygt?
- få fløyta til å låte;
- det lét ikkje i henne
høyrast (2), verke (1, 6)
Døme
- dette læt ikkje bra
uttale seg, slå fast;
seie, nemne
Døme
- det får vente til i morgon, lét han;
- ho læt om at ho er redd
spele (2, 5)
Døme
- låte på fela;
- låte ein slått
jamre seg;
sutre, klage
Døme
- gråte og låte;
- ha noko å låte for

Faste uttrykk

låte ille
klage på noko;
seie seg misnøgd med nokon
dei læt ille over grannen
låte på
ymte frampå om noko
han lét på at han skulle fare
låte vel
seie seg vel nøgd med noko;
rose (3
låte vel om andre;
dei lét vel over maten