Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en lyd	lyden	lyder	lydene

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

vibrasjoner som påvirker høreorganene;
hørselsinntrykk;
låt (1), tone (1, 1)
Eksempel
- en raslende lyd;
- høre lyden av stemmer;
- fly som går fortere enn lyden;
- han fikk ikke fram en lyd
- - gjenlyd
  - ulyd
  - vellyd
anledning til å bli hørt;
stillhet
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en språklyds plassering;
i ord som framlyd, innlyd og utlyd
språklyd;
jamfør lyd (3

gi lyd
si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
gi lyd fra seg
la høre fra seg
de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
pipa får en annen lyd
si noe annet enn før;
bli føyelig;
gjøre kuvending
slå til lyd for
- banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
- prøve å vekke interesse for noe;
  gjøre framlegg om noe