Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
441 treff
Bokmålsordboka
232
oppslagsord
ungfolk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
datter
eller
sønn med familie i forhold til den eldre generasjon (på en gård)
Eksempel
ungfolket tok over stellet av dyra
Artikkelside
matriark
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av latin
mater
, etter mønster av
patriark
Betydning og bruk
(eldre) kvinne som opptrer eller oppfattes som overhode i en familie eller annen gruppe
;
til forskjell fra
patriark
(3)
Eksempel
bestemor er familiens matriark
;
hun blir betraktet som idrettslagets matriark
hunndyr som er overhode for en flokk eller mindre gruppe
Eksempel
den eldste moren er elefantenes matriark
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opprinnelig av
latin
finis
med
betydning
‘avsluttet, fullendt’
Betydning og bruk
utsøkt
(1)
,
ypperlig
,
god
(1)
Eksempel
en
fin
vin
;
en
fin
løsning
;
fine
forhold
;
fint
føre
;
ha det fint
;
så
fint
!
få noen fine dager
;
føle seg i finere form
brukt som adverb:
greie seg fint
;
det går fint
som det er lett å like
;
behagelig, pen
Eksempel
ta på seg de fineste klærne sine
;
en fin gutt
;
fine farger
;
en fin dag
;
fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt,
fornem
(2)
Eksempel
være av
fin
familie
;
ha
fine
fornemmelser
brukt
som substantiv
:
maten var forbeholdt de
fine
brukt som adverb:
snakke fint
nobel
,
edel
,
omsorgsfull
Eksempel
et tvers igjennom
fint
menneske
brukt som
adverb
:
behandle noen
fint
varsom, taktfull
Eksempel
de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
fin
en
tynn, spe
Eksempel
fin
tråd
glatt, jevn
Eksempel
fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
fin
sand
;
fint
mel
;
fin
netting
brukt som adverb:
hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
ha en
fin
hørsel
;
fine
nyanser
;
fine
målinger
;
fint håndarbeid tar tid
brukt som
adverb
:
fint
gradert
ren
(4)
Eksempel
fint
gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
han var fint nødt til å følge rådet
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
av betydelig utstrekning eller omfang
;
diger, dryg, svær
;
motsatt
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Eksempel
store
hus
;
vokse seg
stor
og sterk
;
være
stor
for alderen
;
en
stor
by
;
de største landene i verden
;
en
stor
flokk
;
en
stor
familie
;
et
stort
smil
;
kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg
;
betydelig
,
omfattende
Eksempel
en
stor
bedrift
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
tjene
store
penger
;
en
stor
del av innbyggerne
;
stor
forskjell
;
i
stor
målestokk
;
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
ikke spise
stort
brukt
som adverb
:
hun gledet seg
stort
over suksessen
;
glede seg
stort
til noe
;
dominere
stort
brukt som
substantiv
kjøpe inn i
stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
et beløp,
stort
kr 45 000
;
huset er 104 m
2
stort
viktig
,
vesentlig
(1)
Eksempel
tidens
store
politiske spørsmål
;
det
store
spørsmål er…
;
en
stor
dag
;
trekke opp de
store
linjene
;
i
store
trekk
;
arbeide for større rettferdighet
;
en
stor
glede
;
en
stor
sorg
;
med største fornøyelse
høy
(
2
II
, 3)
Eksempel
ha
store
tanker om noen eller noe
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Eksempel
bruke
store
ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
dyktig, berømt
Eksempel
en
stor
vitenskapsmann
;
en
stor
idrettsutøver
;
en av våre største skuespillere
brukt som
substantiv
det blir nok noe
stort
av henne
overmodig
Eksempel
være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
du er en
stor
tosk
;
han var en
stor
unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
ikke være
stort
vant
;
holde et
stort
selskap
full, hel
Eksempel
den
store
kjærligheten
;
det
store
tomrom
ikke
smålig
(1)
Eksempel
være
stor
nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse
eller lignende
Eksempel
du
store
Gud!
du store verden!
du
store
min!
Faste uttrykk
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste
;
til sammen
;
alt i alt
,
stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer
;
nesten bare
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer
;
være mild og overbærende
se
stort
på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
lille oktav
og to oktaver under
enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene
;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord
;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen
Artikkelside
mungo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
i flertall: familie med kattelignende rovpattedyr
;
Herpestidae
Artikkelside
valmuefamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall: familie av planter med blomster med fire kronblader i
for eksempel
gult, oransje eller rødt
;
Papaveraceae
Artikkelside
vold
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vald
Betydning og bruk
brutal bruk av fysisk makt
;
maktmisbruk
Eksempel
foreldrene brukte
vold
i oppdragelsen
;
barna ble utsatt for både psykisk og fysisk vold
;
han er siktet for å ha øvd
vold
mot den fornærmede
;
de arbeider med å forebygge vold i nære relasjoner
bruk av brutal dominans, myndighet eller
makt
(1)
;
påføring av psykisk eller immateriell skade
Eksempel
bli tiltalt for psykisk vold mot nær familie
;
prosjektet er vold mot våre rettigheter
;
øve vold mot akademiske prinsipper
kontroll over
;
makt
(1)
;
herredømme
(2)
Eksempel
hun har dem i sin
vold
;
de gav seg lykken i
vold
Faste uttrykk
blind vold
umotivert vold der voldsutøveren og offeret vanligvis ikke kjenner hverandre fra før
dra fanden i vold
fare langt bort
dra pokker i vold
dra langt bort
;
forsvinne
;
dra fanden i vold
stump vold
vold utført ved slag, spark
eller lignende
eller ved bruk av
butt
(
3
III)
gjenstand
ta med vold
voldta
Artikkelside
hus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hús
Betydning og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
Eksempel
bygge hus
;
ha både
hus
og hytte
;
et toetasjes
hus
;
sette opp nye
hus
på gården
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkehus
sykehus
uthus
våningshus
bosted
,
hjem
(
1
I
, 1)
Eksempel
i pressområder er det vanskelig å skaffe seg
hus
;
husets
folk
;
barna i
huset
;
være herre i eget hus
personer som bor i et hus
;
husstand, familie
Eksempel
en venn av
huset
;
vekke hele
huset
kongelig eller adelig familie eller slekt
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
Eksempel
representantenes
hus
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
i ord som
dekkshus
førerhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
i ord som
frøhus
sneglehus
i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill
;
kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
gå hus forbi
ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
navnet gikk meg hus forbi
;
jentenes prestasjoner har gått hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som en (for å være med på noe)
holde åpent hus
ta imot gjester uten spesiell innbydelse
hus under hver busk
tilholdssted hvor som helst
i hus
under tak
;
innendørs
få avlingen i hus
;
vi kom i hus før været brøt løs
ikke til å være i hus med
umulig å bo sammen med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi skal ta for oss forholdene her på huset
som blir betalt av en restaurant eller lignende
vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside
vindelfamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall: familie av hovedsakelig klatrende og slyngende planter med traktformede blomster og
melkesaft
;
Convolvulaceae
Artikkelside
velferdspermisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
permisjon
(1)
en har krav på i forbindelse med visse hendelser i livet, for eksempel dødsfall i nær familie eller egen eksamen
Eksempel
velferdspermisjon
ved fødsel
;
soldaten fikk
velferdspermisjon
da faren døde
Artikkelside
Nynorskordboka
209
oppslagsord
matriark
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av latin
mater
, etter mønster av
patriark
Tyding og bruk
(eldre) kvinne som opptrer eller blir oppfatta som overhovud i ein familie eller ei anna gruppe
;
til skilnad frå
patriark
(3)
Døme
mamma er matriarken vår
;
ho er på ein måte matriarken i lokallaget
hodyr som er overhovud for ein flokk eller ei mindre gruppe
Døme
elgkalven held seg saman med matriarken
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
stø seg til
Tyding og bruk
Sjå:
stø
finne hjelp i
;
støtte seg til
(1)
Døme
han stødde seg til vener og familie
;
eg stør meg til notata
byggje på som grunnlag for meining, syn
eller liknande
;
støtte seg til
(2)
Døme
stø seg til den nyaste forskinga
;
eg stødde meg til kunnskapen din
Artikkelside
støtte seg til
Tyding og bruk
Sjå:
støtte
finne hjelp i
;
stø seg til
(1)
Døme
han støtta seg til vener og familie
;
støtte seg til notata
bygge på som grunnlag for meining, syn
eller liknande
;
stø seg til
(2)
Døme
dei støttar seg på ny teknologi
Artikkelside
støtte
2
II
støtta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist eller på plass
;
stø
(
3
III
, 1)
Døme
ho støtta seg på olbogen
;
taket er støtta av søyler
lene mot noko stabilt
;
stø
(
4
IV
, 2)
Døme
han støttar hovudet i handa
;
ho støtta seg mot ein stein
slutte seg til eller vere samd i
;
gje tilslutning til
;
stø
(
4
IV
, 3)
Døme
dei støtta streiken
;
alle støttar forslaget
Faste uttrykk
støtte opp om
gje støtte til
;
gje tilslutning til
;
stø opp om
takk til alle som har støtta opp om prosjektet
;
støtte opp om saka
støtte seg
lene
(
2
II)
seg mot noko stabilt
;
kvile mot
;
stø seg
støtte seg til rekkverket
;
ho støtta seg til sjukepleiaren
støtte seg til
finne hjelp i
;
stø seg til
(1)
han støtta seg til vener og familie
;
støtte seg til notata
bygge på som grunnlag for meining, syn
eller liknande
;
stø seg til
(2)
dei støttar seg på ny teknologi
tre støttande til
hjelpe til
barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside
stø
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǿða
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist eller på plass
;
støtte
(
2
II
, 1)
Døme
stø nokon over golvet
;
ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga
;
elevane stør seg på olbogen
;
han stødde bestefaren opp trappa
;
hesa vart stødd med skorder
lene
(
2
II)
mot noko stabilt
;
støtte
(
2
II
, 2)
Døme
stø hovudet i hendene
;
stø ryggen mot ein stein
;
stø seg på rekkverket
;
stø seg til noko for å gå trygt
slutte seg til
eller
vere samd i
;
støtte
(
2
II
, 3)
Døme
stø streiken
;
stø ei god sak
;
stø eit framlegg
Faste uttrykk
stø opp om
gje støtte til
;
gje tilslutning til
;
støtte opp om
partiet vil stø opp om denne satsinga
stø seg
lene
(
2
II)
seg mot noko stabilt
;
kvile mot
;
støtte seg
stø seg mot rekkverket
;
han stødde seg til stokken
stø seg til
finne hjelp i
;
støtte seg til
(1)
han stødde seg til vener og familie
;
eg stør meg til notata
byggje på som grunnlag for meining, syn
eller liknande
;
støtte seg til
(2)
stø seg til den nyaste forskinga
;
eg stødde meg til kunnskapen din
Artikkelside
aktverdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
verd å halde i
akt
(
2
II
, 2)
;
som fortener å bli teken alvorleg
;
respektabel
(1)
Døme
ein aktverdig familie
;
ha aktverdige grunnar for å seie nei
;
gje pengar til eit aktverdig føremål
Artikkelside
valmuefamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal: familie av planter med blomstrar med fire kronblad i
til dømes
gult, oransje eller raudt
;
Papaveraceae
Artikkelside
såpeopera
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
soap opera
, fordi seriane den første tida ofte var finansierte av reklameinnslag for vaskemiddel
Tyding og bruk
tv-serie med banal og melodramatisk handling, ofte om livet i ein familie, utan noko naturleg sluttpunkt
;
såpeserie
Døme
ho slappa av med såpeopera etter skulen
;
såpeoperaen hadde over 3000 episodar
i
overført tyding
: langtekkjeleg forløp av hendingar som ofte verkar patetiske og latterlege
Døme
kampen om leiarvervet har vorte ein politisk såpeopera
Artikkelside
forsytar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som
syter
(
2
II)
for ein familie
;
forsørgjar
Døme
ho er forsyter for heile familien
Artikkelside
1
2
3
…
24
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
24
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100