Bokmålsordboka
butt 3
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| butt | butt | butte | butte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| buttere | buttest | butteste |
Opphav
fra lavtysk ‘klumpet’; beslektet med butt (2Betydning og bruk
Eksempel
- en butt kniv;
- han hadde butt nese