Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
66 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
høl i huet
Betydning og bruk
dumt
,
idiotisk
,
vanvittig
(2)
;
Se:
hue
Artikkelside
hull i hodet
Betydning og bruk
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
;
Se:
hode
,
hull
Artikkelside
hull
1
I
,
høl
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hol
;
av
hul
Betydning og bruk
åpning gjennom noe
Eksempel
krype gjennom et
hull
i gjerdet
;
slå et
hull
i muren
;
slite
hull
på strømpene
;
rive
hull
i buksebaken
;
ha
hull
i ørene
;
spenne inn beltet et
hull
som etterledd i ord som
beltehull
kikkhull
knapphull
musehull
nøkkelhull
lakune
,
tomrom
(2)
Eksempel
ha store
hull
i kunnskapene
grop
,
fordypning
(
1
I)
Eksempel
veien var full av
hull
;
grave et dypt
hull
i jorda
;
ha
hull
i en tann
celle
(1)
til å sperre noen inne i
;
arrest
Eksempel
putte noen i
hullet
lite, mørkt værelse
;
utrivelig sted
Eksempel
et avsidesliggende
hull
;
industristedet var et ordentlig
hull
;
hybelen var et trangt
hull
Faste uttrykk
få hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
;
få has på
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
stikke hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
stikke hull på byllen
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
ta hull på
åpne og begynne å bruke av
skal vi ta hull på vinflaska?
nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside
hue
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hode
Faste uttrykk
dum i huet
dum
(1)
høl i huet
dumt
,
idiotisk
,
vanvittig
(2)
tjukk i huet
dum
(1)
Artikkelside
hode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfuð
Betydning og bruk
kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
få en snøball i
hodet
;
ha vondt i
hodet
;
slå noen i
hodet
;
et troll med tre
hoder
person
,
individ
Eksempel
pålegge befolkningen skatt per
hode
;
det blir 500 kroner per hode
som etterledd i ord som
hengehode
overhode
rotehode
åndsevne
,
forstand
(1)
;
tanker
(
1
I)
Eksempel
ha
hodet
fullt av planer
;
det er bare sport som står i
hodet
på dem
;
ikke være helt riktig i
hodet
;
fordreie
hodet
på noen
;
kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et
hode
(1)
Eksempel
en fele med utskåret
hode
som etterledd i ord som
brevhode
kålhode
rivehode
salathode
Faste uttrykk
bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam
eller
sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
bli ør eller beruset
vinen gikk rett til hodet på meg
bli overmodig
suksessen gikk til
hodet
på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet
;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet
;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
begå massehenrettelse
nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse
hode
med hodet i hendene
initiativløs
;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke
;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen
;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
ligge på for høyt nivå for målgruppen
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har satt saken på hodet
;
forsvarerne stiller saken på hodet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe
;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
stå opp ned
være endevendt eller i vill uorden
hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
vokse en over hodet
vinne over en
;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside
dum
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dumbr
‘stum’
Betydning og bruk
som har eller er preget av liten
forstand
(1)
;
tåpelig
Eksempel
et
dumt
spørsmål
;
dum
som en sau
;
fullt så
dum
er jeg ikke
;
det var ingen
dum
idé!
du er ikke så
dum
, du!
det er det
dummeste
jeg har hørt
lite gjennomtenkt,
uklok
,
uvettig
Eksempel
det var
dumt
av deg
;
jeg var så
dum
å si ja
Faste uttrykk
stokk dum
med veldig liten forstand
Artikkelside
tulle
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rulle , svøpe, vikle
Eksempel
tulle
tråden på snella
floke
Eksempel
skjorta var tullet sammen som en liten ball
handle dumt
eller
planløst
;
rote omkring, surre, vase
Eksempel
jeg har bare gått og
tullet
på jobben i dag
;
tulle
seg bort i noe ulovlig
ta feil, si noe dumt
Eksempel
nei, nå
tuller
jeg visst
ikke mene alvor
;
tøyse, vase
Eksempel
ikke hør på henne – hun bare
tuller
;
tulle
med jentene
Faste uttrykk
tulle bort
kaste eller sløse vekk
tulle
bort penger
rote eller somle bort
tulle
bort nøklene
tulle seg bort/vekk
gå seg vill
de tullet seg bort i skogen
;
partiet har tullet seg vekk i politikken
tulle seg inn
sette seg fast
tauet tullet seg inn i propellen
pakke seg inn
tulle seg inn i et teppe
Artikkelside
stelle seg
Betydning og bruk
ordne
(2)
eller
innrette
seg
;
Se:
stelle
Eksempel
stelle seg før en går ut
;
stelle seg dumt
Artikkelside
stelle
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stille
(
4
IV)
Betydning og bruk
gjøre ren
eller
ryddig
;
ordne, fjelge
Eksempel
stelle et barn
;
stelle huset
;
hun steller til selskap
holde i stand
;
passe
(
4
IV)
,
røkte
Eksempel
stelle buskapen
;
være flink til å
stelle
med penger
;
han stelte for mora
;
han steller pent med sykkelen sin
innrette
Eksempel
vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg
Faste uttrykk
stelle det til
ordne eller gjøre noe på en uheldig måte
;
lage vanskeligheter
nå har du virkelig stelt det til!
stelle seg
ordne
(2)
eller
innrette
seg
stelle seg før en går ut
;
stelle seg dumt
Artikkelside
helt på trynet
Betydning og bruk
svært dumt eller dårlig
;
bak mål
,
idiotisk
;
Se:
tryne
Eksempel
manuset er helt på trynet
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
tulle
3
III
tulla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Tyding og bruk
vinde, vikle, sveipe
Døme
tulle tråden på snella
;
han tulla kring ungen
;
dei tulla papir om varene
balle, pakke
;
fløkje
Døme
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
handle dumt
eller
planlaust
;
virre, rote, vase, surre
Døme
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit, da!
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Døme
nei, no tullar eg visst
ikkje meine alvor
;
tøyse, fjase, skjemte
Døme
eg tullar berre
;
tulle med jentene
vere uklar i hovudet
;
røre, fantasere
Døme
liggje og tulle i ørska
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Døme
tulle grauten
karde
falle (over ende)
Døme
tulle i koll
syngje utan tekst
;
nynne, lulle, tralle
Faste uttrykk
tulle bort
kaste eller sløse bort
tulle bort tida
rote eller somle bort
tulle bort nøklane
tulle seg bort/vekk
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen
;
partiet tullar seg bort med politikken sin
tulle seg inn
setje seg fast
tauet tulla seg inn i propellen
pakke seg inn
tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside
stelle seg
Tyding og bruk
ordne
(2)
eller
innrette
seg
;
Sjå:
stelle
Døme
stelle seg før ein går ut
;
stelle seg dumt
Artikkelside
stelle
2
II
stella
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
gjere rein
eller
ryddig
;
ordne, fjelge
Døme
stelle eit barn
;
stelle huset
;
dei steller til gjestebod
halde i stand
;
passe
(
4
IV)
,
røkte
Døme
stelle buskapen
;
vere flink til å stelle med pengar
;
ho steller pent med sykkelen sin
;
ho stelte for broren
;
det kostar litt å stelle på bilen
innrette
Døme
vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
plassere,
stille
(
5
V
, 1)
Faste uttrykk
stelle det til
ordne eller gjere noko på ein uheldig måte
;
lage vanskar
no har du verkeleg stelt det til!
stelle seg
ordne
(2)
eller
innrette
seg
stelle seg før ein går ut
;
stelle seg dumt
Artikkelside
heilt på trynet
Tyding og bruk
svært dumt eller dårleg
;
bak mål
,
idiotisk
;
Sjå:
tryne
Døme
vedtaket er heilt på trynet
Artikkelside
tryne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
trýni
Tyding og bruk
langstrekt snute på visse dyr
Døme
grisen stikk trynet i søla
fjes
(1)
,
andlet
(1)
Døme
bli kvit i trynet
;
få eit slag midt i trynet
;
eg vil ikkje sjå trynet på ho
Faste uttrykk
gå på trynet
falle framover
;
tryne
(
2
II)
,
ramle
(2)
,
dette
(
2
II
, 1)
skeiseløparen gjekk på trynet i svingen
dumme seg ut
gå på trynet i selskapslivet
heilt på trynet
svært dumt eller dårleg
;
bak mål
,
idiotisk
vedtaket er heilt på trynet
ikkje tole trynet på
ikkje fordra
;
mislike
,
avsky
(
2
II)
slike folk toler eg ikkje trynet på
slag i trynet
uventa uhell eller nederlag
forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
tøff i trynet
med sjølvsikker framtoning
;
eplekjekk
dei var ikkje like tøffe i trynet etter tapet
Artikkelside
skjemme seg ut
Tyding og bruk
lage skam for seg sjølv
;
gjere noko særs dumt, dumme seg ut
;
Sjå:
skjemme
Artikkelside
skjemme
skjemma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skemma
;
av
skam
Tyding og bruk
gjere skade på, øydeleggje
;
gjere eller bli ring eller ubrukande
Døme
hyttene skjemmer landskapet
;
maten vart skjemd
gje eit særs negativt omdøme
;
føre skam over,
vanære
(
2
II)
Døme
han skjemmer ut heile slekta med framferda si
Faste uttrykk
namnet skjemmer ingen
det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
skjemme bort
kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar
du skjemmer bort ungane
;
ho skjemte bort katten sin
skjemme seg ut
lage skam for seg sjølv
;
gjere noko særs dumt, dumme seg ut
skjemme ut
vere til skam for
;
gjere det pinleg eller ubehageleg for
du skjemmer ut heile familien din
Artikkelside
helvete
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Tyding og bruk
stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos Djevelen etter døden
Døme
bli pint i helvete
;
himmel og helvete
;
det gjekk til helvete med heile prosjektet
;
ho bad han dra til helvete
;
han er sjefen frå helvete
brukt som bannord
Døme
helvete heller!
kva i helvete vil no han?
noko så inn i helvete dumt!
men for helvete da mann!
i
overført tyding
: uverande, frykteleg stad
Døme
skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete
;
det er eit helvete å jobbe for henne
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
helvetes forgard
forferdeleg stad eller sinnstilstand
bydelen blir skildra som helvetes forgard
når helvete frys til is
aldri
eller
med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
tøyse
2
II
tøysa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
halde leven
;
fjase, tulle, spøke
Døme
han tøyser med ungane
gjere eller seie noko dumt
Døme
vi må ikkje tøyse med miljøet
;
du tøyser vel berre?
Faste uttrykk
tøyse bort
sløse vekk
dei tøyste bort pengane
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100