Bokmålsordboka
uvettig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uvettig | uvettig | uvettige | uvettige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uvettigere | uvettigst | uvettigste |
Betydning og bruk
- som mangler vett og fornuft (1);
Eksempel
- en uvettig person