Bokmålsordboka
uvøren
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uvøren | uvørent | uvørne | uvørne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uvørnere | uvørnest | uvørneste |
Opphav
av vørdeBetydning og bruk
- som viser lite aktsomhet eller finfølelse;uforsiktig, vilter, respektløs
Eksempel
- en uvøren guttunge;
- et par uvørne ord;
- være uvøren med noe
- som ser uhøytidelig eller uflidd ut;uryddig, ustelt, sjuskete, uformell
Eksempel
- en uvøren frisyre;
- gå rundt i uvørne klær