Bokmålsordboka
uforstandig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uforstandig | uforstandig | uforstandige | uforstandige |
Betydning og bruk
ikke forstandig;
uvitende, dum, tankeløs
Eksempel
- være uforstandig som et barn;
- en uforstandig handling