Bokmålsordboka
stelle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stelle | steller | stelte | har stelt | stell! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
stelt + substantiv | stelt + substantiv | den/det stelte + substantiv | stelte + substantiv | stellende |
Opphav
samme opprinnelse som stille (4Betydning og bruk
- sette i stand;ordne, fjelge
Eksempel
- stelle huset;
- stelle seg før en går ut;
- hun steller til selskap;
- han stelte for mora;
- vi stelte på graven med blomster
Eksempel
- stelle seg dumt;
- vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg
Faste uttrykk
- stelle det tilordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
lage vanskeligheter- nå har du virkelig stelt det til!