Bokmålsordboka
stelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stelle | steller | stelte | har stelt | stell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stelt + substantiv | stelt + substantiv | den/det stelte + substantiv | stelte + substantiv | stellende |
Opphav
samme opprinnelse som stille (4Betydning og bruk
Faste uttrykk
- stelle det tilordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
lage vanskeligheter- nå har du virkelig stelt det til!
- stelle seg