Artikkelside

Bokmålsordboka

arrest

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en arrest	arresten	arrester	arrestene

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

Betydning og bruk

i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
Eksempel
- ta arrest i utestående fordringer;
- begjære arrest
militært: vaktarrest, kakebu
rom til å ha arrestanter i
Eksempel
- sitte i arresten