Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
425 treff

Bokmålsordboka 182 oppslagsord

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Eksempel
    • lage en kake;
    • lage et bord av gamle materialer;
    • lage et kunstverk;
    • det er han som har laget musikken til filmen
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Eksempel
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Eksempel
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    • være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    • gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene nå
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at …;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt
Artikkelside

ingen sak

Betydning og bruk

lett oppgave;
Se: sak
Eksempel
  • det er ingen sak å lage en god saus
Artikkelside

lage til

Betydning og bruk

stelle i stand;
gjøre forberedelser;
Se: lage
Eksempel
  • hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside

holde på med

Betydning og bruk

være opptatt med;
være i gang med;
Se: holde
Eksempel
  • hun holdt på med mobilen hele dagen;
  • jeg holder på med å lage middag;
  • hva holder du på med?
Artikkelside

-sel 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i intetkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som deksel og varsel
Artikkelside

-sel 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i hankjønn og hunkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som ferdsel, fødsel og hørsel
Artikkelside

skisseblokk

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

blokk (7) med blanke ark til å lage skisser på
Artikkelside

umake 1, umak

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úmak nøytrum eller úmaki m; fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er ikke umaken verdt;
  • han ville ikke gjøre seg den umake å lage middag

Faste uttrykk

  • spilt umake
    bortkastet arbeid
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk, av lavtysk sniden; tysk schneiden ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære, kutt
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
    • de renskårne bladkantene på en bok
      • gullsnitt
    • skisse av noe som en tenker seg gjennomskåret
      • lengdesnitt, tverrsnitt;
      • det gylne snitt – se gyllen
  2. bilde, figur skåret ut i tre
    Eksempel
    • tresnitt
  3. redskap til å lage gjenger med
    Eksempel
    • gjengesnitt
  4. måte som noe er skåret opp, laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
    • i overført betydning:
      • en kriminalroman av gammelt snitt
  5. Eksempel
    • finne på alle slags snitt
  6. Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside

Nynorskordboka 243 oppslagsord

lage 3

laga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lag

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Døme
    • lage mat;
    • dei lagar møblar;
    • ho laga musikk til eit dikt
  2. brukt som adjektiv: tilgjord, unaturleg
    Døme
    • slutten i boka verkar så laga
  3. få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle til
    Døme
    • lage ein flekk på duken;
    • dei laga berre bråk og ugreie;
    • lage det slik at alle blir nøgde

Faste uttrykk

  • lage i stand
    førebu noko;
    stelle i stand
    • lage i stand ein stor fest
  • lage om
    få noko til å bli annleis enn det har vore;
    gjere om;
    jamfør omlaging
    • stua er laga om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mykje av noko for seinare bruk
    • dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det lagar seg nok
    • forme seg;
      vere i ferd med å bli
      • det laga seg dogg på ruta;
      • det laga seg til uvêr
    • gjere seg ferdig;
      bu seg
      • lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    betre seg
    • vêret laga seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjere førebuingar
    • lage til frukost;
    • dei laga til ein fest
Artikkelside

oppskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. rettleiing eller instruks for å lage noko
    Døme
    • ei oppskrift på kveitebollar;
    • du må prøve den nye oppskrifta mi
  2. vanleg eller kjend regel;
    framgangsmåte
    Døme
    • skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta;
    • festen gjekk heilt etter oppskrifta
  3. noko som er oppskrive;
    Døme
    • ei oppskrift av målføre
Artikkelside

-sel 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv i inkjekjønn, særleg av verbstammer;
i ord som deksel og varsel
Artikkelside

-semd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -semd, (-semi)

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv på -sam;
Artikkelside

-sel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv i hankjønn, særleg av verbstammer;
jamfør -sle;
i ord som lengsel og vigsel
Artikkelside

kunstmåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage bilete med å måle med til dømes oljemåling (1) eller akvarell (2)
Døme
  • ho liker å drive med kunstmåling på fritida
Artikkelside

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig;
    ordne;
    Døme
    • vi ryd av bordet;
    • han har rudd på rommet sitt
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande;
    Døme
    • rydje ny jord;
    • dei rudde her i fjor
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk;
    Døme
    • rydje bedet for ugras;
    • politiet ryd plassen for folk

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    få orden på
    • vi må rydje opp i ukulturen i fotballen;
    • han ryd opp i rekneskapen
  • rydje opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydje or vegen
    • drepe nokon
      • mafiaen rudde motstandarane or vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rudde or vegen
  • rydje ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rudde ut av hybelen;
    • rydje ut av oppvaskmaskina;
    • rydje ut jula
  • rydje veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydje veg for ei løysing;
      • bandet rudde vegen for fleire nye band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • ryd veg for statsministeren!
      • dei rudde veg for bussen
    • bryte opp og planere jord for å lage veg
  • rydje vekk all tvil
    fjerne all tvil og uvisse
    • lova vil rydje vekk all tvil;
    • testamentet rudde all tvil or vegen
Artikkelside

treforedling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage produkt av trevyrke

Faste uttrykk

  • kjemisk treforedling
    framstilling av stoff som cellulose og rayon
  • mekanisk treforedling
    nemning på saging, høvling, sliping og liknande
Artikkelside

snitt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk av, lågtysk sniden, tysk schneiden ‘skjere’; samanheng med snide

Tyding og bruk

  1. det å snitte, skjere (snøgt) av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering
    Døme
    • lengdesnitt;
    • tverrsnitt;
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • snittet på ei bok – dei reinskorne bladkantane
  3. teikning, skisse som gjev att (i mindre målestokk) eit tenkt plan som skjer gjennom ein konstruksjon (maskin, bygning og liknande)
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. bilete, figur skore(n) ut i tre
    Døme
    • tresnitt
  5. reiskap til å lage gjenge med
    Døme
    • gjengesnitt
  6. måte som noko er skore opp eller laga på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
    • i overført tyding:
      • ein kriminalroman av gammalt snitt
  7. Døme
    • finne på alle slags snitt
  8. Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside

rydde

rydda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’; same opphav som rydje

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig, ordne;
    Døme
    • rydde på kjøkenet;
    • han rydda av bordet
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande
    Døme
    • rydde ny jord;
    • rydde seg ein buplass
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk
    Døme
    • politiet ryddar plassen for folk;
    • rydde bedet for ugras

Faste uttrykk

  • rydde vekk/unna all tvil
    fjerne all uvisse
    • lova vil rydde vekk all tvil;
    • jobben hans er å rydde unna all tvil
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • rydde opp i
    få orden på
    • vi må rydde opp i ukulturen i fotballen;
    • ho må rydde opp i rekneskapen
  • rydde opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydde ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rydda ut av leiligheita;
    • rydde ut av oppvaskmaskina;
    • rydde ut jula
  • rydde veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydde veg for ei løysing;
      • bandet rydda veg for fleire andre lokale band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • dei måtte rydde veg for bussen;
      • dei rydda veg gjennom folkemengda
    • bryte opp og planere jord for å lage veg
Artikkelside
Side 1 av 25