Avansert søk

245 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

teleskopord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forkortet ord der midtpartiet er tatt vekk, for eksempel ‘motell’ av ‘motorhotell’

svi 2

verb

Betydning og bruk

  1. brenne (inn)
    Eksempel
    • svi navnet sitt på noe
  2. brenne lett
    Eksempel
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppene på ovnen;
    • gloa svidde hull i duken;
    • sola svidde avlingen
    • koke så det danner seg skover
      • svi grøten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    også: virke mistenkelig
  • svi av
    brenne vekk (for eksempel vegetasjonen på et område)

susle

verb

Opphav

beslektet med suse

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • susle vekk
    søle vekk

stue 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. pakke, stable tett
    Eksempel
    • lasten må stues ordentlig;
    • stue bagasje bak i bilen;
    • møblene ble stuet vekk på loftet
  2. som adverb i presens partisipp:
    Eksempel
    • det var stuende fullt i lokalet

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende, stø, fast
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. Eksempel
    • være en stadig gjest hos en;
    • stadige gjentakelser
  3. Eksempel
    • gå i en stadig rus
  4. Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene;
    • stadig vekk;
    • støtt og stadig

språkrenser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som vil ha vekk alle fremmedord i språket, purist

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. ri, kjøre fort
    Eksempel
    • kaste seg på hesten og sprenge i vei
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • sprenge lenkene
    • splitte
      • koalisjonen ble sprengt
    • ødelegge ved overanstrengelse
      • bikkja sprengte to rådyr;
      • sprenge seg;
      • sprenge et budsjettoverskride;
      • alle hoteller er sprengthelt overfylt
  3. få til å eksplodere
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge (ut) en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  4. Eksempel
    • gråten sprengte i brystet;
    • sprenge seg forbi
  5. mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
    Eksempel
    • sprengt torsk, svinekam;
    • lettsprengt
    • i sammensetninger: stenke
      • gråsprengt, rødsprengt

spa 2

verb

Opphav

av spade

Betydning og bruk

grave, måke med spade
Eksempel
  • spa i hagen;
  • spa løs en stein;
  • spa vekk en sandhaug

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i samfunn, i selskap med andre
    Eksempel
    • sosiale insektersom lever i samfunn ; motsatt solitær (2;
    • vår sosiale natur
  2. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • sosial kunstkunst med emne fra lavere klassers liv;
    • sosial hjelpsosialhjelp;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klasser i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig, særlig om kooperativ boligbygging
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)

snope

verb

Opphav

jamfør også norrønt snópa ‘vente på mat’

Betydning og bruk

  1. gjøre seg til gode med, knaske

Faste uttrykk

  • snope bort, vekk
    ødsle, søle bort

Nynorskordboka 129 oppslagsord

vinke

vinka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vanke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinke med handa;
    • vinke farvel (med eit lommetørkle);
    • vinke på ei drosje;
    • vinke til nokon;
    • vinke nokon av, vekk
  2. Døme
    • ære og vinning vinkar i det fjerne

vifte 2

vifta

verb

Opphav

samanheng med veifte

Tyding og bruk

  1. gjere små, snøgge rørsler med ei vifte (1, 1), handa eller liknande
    Døme
    • vifte vekk ei fluge;
    • hunden vifta med halen;
    • vifte med 1000-lappar;
    • vifte med ei doktorgraddvs skilte
  2. Døme
    • gardina vifta i vinden

vekke 2

adverb

Opphav

av vekk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vekke frå skulen
  2. Døme
    • den jenta er ikkje vekkejenta er dugande, flink

veite 2

veita

verb

Opphav

norrønt veita, kausativ til vita ‘vende i ei viss lei’

Tyding og bruk

leie bort (vatn), grøfte
Døme
  • veite ut, vekk vatn;
  • veite vatnet frå vegen

Faste uttrykk

  • veite ut
    gjere (jorda) tørr(are) med grøfting

utvaska

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om klede: sliten og falma av mykje eller hard vask
  2. skyld ut eller vekk
    Døme
    • utvaska gull;
    • utvaska sand

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut!vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå utòg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokonvere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarlegrett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket!sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer)òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtalatek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke uttømme glaset e l;
    • la meg få snakke utferdig;
    • snakke ut med kvarandreseie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståelegheilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eittvere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og innsvært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt uthar god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje vite si arme råd

unnsjå

verb

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘sjå vekk frå’

Tyding og bruk

  1. refleksivt: vere blyg, eve seg
    Døme
    • de må ikkje unnsjå dykk for å kome
  2. refleksivt: skamme seg
    Døme
    • han unnsåg seg ikkje for å kare til seg alt

trollpakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (flokk av) troll (1), vonde vette, vonde makter
    Døme
    • rådgjerder mot trollpakk
  2. flokk av troll (3), pakk
    Døme
    • jage vekk trollpakket

so snart, så snart

adverb

Opphav

av (5 og snar (2

Tyding og bruk

  1. snøggast
    • la oss kome oss vekk so snart (som) mogleg
  2. som konjunksjon: omgåande, straks (3
    • so snart eg høyrer frå deg, skal eg ta opp saka di

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre i boge
    Døme
    • svinge sverdet, øksa
    • slengje
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg opp til velstand;
      • svinge seg over gjerdet
  2. Døme
    • svinge båten rundt;
    • svinge seg i dansen;
    • svinge om el. rundt noko;
    • svinge på rattet;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra
  3. gå i boge
    Døme
    • pendelen svingar
    • skifte (2, veksle
      • prisane svinga sterkt;
      • folkemeininga svingarslår om;
      • svinge mellom vonløyse og tru
  4. i presens partisipp i eidar:
    Døme
    • kom deg vekk, for svarte svingande!
  5. danse, spele eller syngje swing;
  6. ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing;
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • få det til å svinge