Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
245 treff
Bokmålsordboka
116
oppslagsord
teleskopord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forkortet ord der midtpartiet er tatt vekk,
for eksempel
‘motell’ av ‘motorhotell’
Artikkelside
svi
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
brenne (inn)
Eksempel
svi
navnet sitt på noe
brenne lett
Eksempel
svi
håret sitt
;
svi
fingertuppene på ovnen
;
gloa
svidde
hull i duken
;
sola
svidde
avlingen
koke så det danner seg skover
svi
grøten
Faste uttrykk
lukte svidd
også: virke mistenkelig
svi av
brenne vekk (
for eksempel
vegetasjonen på et område)
Artikkelside
susle
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
suse
Betydning og bruk
plaske
,
søle
(
2
II)
;
skvulpe
Faste uttrykk
susle vekk
søle vekk
Artikkelside
stue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
pakke, stable tett
Eksempel
lasten må
stues
ordentlig
;
stue
bagasje bak i bilen
;
møblene ble
stuet
vekk på loftet
som
adverb
i
presens partisipp
:
Eksempel
det var
stuende
fullt i lokalet
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende, stø, fast
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos en
;
stadige
gjentakelser
konstant
(
2
II)
Eksempel
gå i en
stadig
rus
som adverb
:
regelmessig
,
uavbrutt
,
alltid
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
;
stadig
vekk
;
støtt og
stadig
Artikkelside
språkrenser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som vil ha vekk alle fremmedord i språket, purist
Artikkelside
sprenge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sprengja
,
egentlig
‘få til å springe’
Betydning og bruk
ri, kjøre fort
Eksempel
kaste seg på hesten og
sprenge
i vei
bryte (opp)
Eksempel
sprenge
en låst dør
;
sprenge
lenkene
splitte
koalisjonen ble sprengt
ødelegge ved overanstrengelse
bikkja sprengte to rådyr
;
sprenge
seg
;
sprenge
et budsjett
–
overskride
;
alle hoteller er sprengt
–
helt overfylt
få til å eksplodere
Eksempel
sprenge
en mine
;
sprenge
noe i lufta
;
sprenge
(ut) en tunnel
;
sprenge
vekk fjell
presse
(
2
II)
,
trenge
Eksempel
gråten sprengte i brystet
;
sprenge
seg forbi
mest som
adjektiv
i
perfektum partisipp
: salte lett
Eksempel
sprengt torsk, svinekam
;
lettsprengt
i
sammensetninger
: stenke
gråsprengt, rødsprengt
Artikkelside
spa
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
spade
Betydning og bruk
grave, måke med spade
Eksempel
spa
i hagen
;
spa
løs en stein
;
spa
vekk en sandhaug
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
av
socius
‘forbundsfelle’
Betydning og bruk
som er skikket for liv i samfunn, i selskap med andre
Eksempel
sosiale
insekter
–
som lever i samfunn ;
motsatt
solitær
(
2
II)
;
vår
sosiale
natur
som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
Eksempel
sosiale
trygder
;
sosial
kunst
–
kunst med emne fra lavere klassers liv
;
sosial
hjelp
–
sosialhjelp
;
landet strir med enorme
sosiale
problemer
;
politiske og
sosiale
reformer
;
de
sosiale
ulikhetene må vekk
;
de forskjellige
sosiale
klasser i samfunnet
Faste uttrykk
sosial boligbygging
boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig, særlig om kooperativ boligbygging
sosiale utgifter
utgifter til trygd
og lignende
for de ansatte (i et firma)
Artikkelside
snope
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
også
norrønt
snópa
‘vente på mat’
Betydning og bruk
gjøre seg til gode med, knaske
Faste uttrykk
snope bort, vekk
ødsle, søle bort
Artikkelside
Nynorskordboka
129
oppslagsord
vinke
vinka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vanke
Tyding og bruk
veive
,
vifte
(
2
II
, 1)
Døme
vinke med handa
;
vinke farvel (med eit lommetørkle)
;
vinke på ei drosje
;
vinke til nokon
;
vinke nokon av, vekk
lokke
(
1
I)
Døme
ære og vinning vinkar i det fjerne
Artikkelside
vifte
2
II
vifta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
veifte
Tyding og bruk
gjere små, snøgge rørsler med ei
vifte
(
1
I
, 1)
, handa
eller liknande
Døme
vifte vekk ei fluge
;
hunden vifta med halen
;
vifte med 1000-lappar
;
vifte med ei doktorgrad
–
dvs skilte
blafre
,
vaie
Døme
gardina vifta i vinden
Artikkelside
vekke
2
II
adverb
Opphav
av
vekk
Tyding og bruk
vekk
(3)
Døme
vere vekke frå skulen
borte
(2)
Døme
den jenta er ikkje vekke
–
jenta er dugande, flink
Artikkelside
veite
2
II
veita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
veita
, kausativ til
vita
‘vende i ei viss lei’
Tyding og bruk
leie bort (vatn), grøfte
Døme
veite ut, vekk vatn
;
veite vatnet frå vegen
Faste uttrykk
veite ut
gjere (jorda) tørr(are) med grøfting
Artikkelside
utvaska
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om klede: sliten og falma av mykje
eller
hard vask
skyld ut
eller
vekk
Døme
utvaska gull
;
utvaska sand
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
unnsjå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eigenleg
‘sjå vekk frå’
Tyding og bruk
refleksivt
: vere blyg, eve seg
Døme
de må ikkje unnsjå dykk for å kome
refleksivt
: skamme seg
Døme
han unnsåg seg ikkje for å kare til seg alt
Artikkelside
trollpakk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(flokk av)
troll
(1)
, vonde vette, vonde makter
Døme
rådgjerder mot trollpakk
flokk av
troll
(3)
, pakk
Døme
jage vekk trollpakket
Artikkelside
so snart
,
så snart
adverb
Opphav
av
så
(
5
V)
og
snar
(
2
II)
Tyding og bruk
snøggast
la oss kome oss vekk
so snart
(som) mogleg
som
konjunksjon
:
omgåande
,
straks
(
3
III)
so snart
eg høyrer frå deg, skal eg ta opp saka di
Artikkelside
svinge
svinga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
føre i boge
Døme
svinge sverdet, øksa
slengje
svinge seg frå grein til grein
;
svinge seg opp til velstand
;
svinge seg over gjerdet
dreie
,
snu
(
2
II)
,
vende
(
3
III)
Døme
svinge båten rundt
;
svinge seg i dansen
;
svinge om
el.
rundt noko
;
svinge på rattet
;
båten svinga rundt neset
;
bilen svinga opp framfor døra
gå i boge
Døme
pendelen svingar
skifte
(
2
II)
,
veksle
prisane svinga sterkt
;
folkemeininga svingar
–
slår om
;
svinge mellom vonløyse og tru
i
presens partisipp
i eidar:
Døme
kom deg vekk, for svarte svingande!
danse, spele
eller
syngje swing
;
swinge
(1)
ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing
;
swinge
(2)
Døme
musikken svinga bra
;
få det til å svinge
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100