Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14153 treff

Bokmålsordboka 6616 oppslagsord

klo

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kló

Betydning og bruk

  1. kvass hylseformet tånegl hos krypdyr, fugler og mange pattedyr
    Eksempel
    • ha lange klør;
    • katten kvesser klørne sine;
    • hauken satte klørne i byttet
  2. sakslignende gripe- og fangstredskap hos hummer, krabbe og kreps
    Eksempel
    • en hummer med svære klør
  3. redskap som ligner en klo (1)
    Eksempel
    • kloa på ankeret
  4. i overført betydning: ubehagelig følelse
    Eksempel
    • kjenne en klo i magen;
    • få en kald klo i brystet
  5. Eksempel
    • ha flere klør i seilet

Faste uttrykk

  • falle/komme i klørne på
    komme i noens makt
    • falle i klørne på fienden;
    • unngå å komme i klørne på svindlere
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i den siste sjokoladebiten;
    • politiet fikk kloa i skurkene
  • klippe klørne på
    gjøre uskadelig
    • argumentet klippet klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjøre seg klar til angrep eller framstøt
    • partiet kvesser klørne foran valgkampen
  • med nebb og klør
    med alle midler en har til rådighet
    • kjempe med nebb og klør for å få sin rett
  • vise klør
    vise at en er klar til å bite fra seg
    • iblant blir en nødt til å vise klør
Artikkelside

hud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt húð

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp
    Eksempel
    • solbrent hud;
    • ha tørr hud på hendene
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Eksempel
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på fartøy og lignende

Faste uttrykk

  • få/komme under huden
    bli fortrolig med;
    få forståelse for
    • vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen;
    • endelig har jeg fått dette landet under huden
  • få tykk/tykkere hud
    bli mindre følsom for kritikk
    • hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
    • han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • ha tykk hud
    tåle mye kritikk
    • han har tykk hud etter så mange år i politikken
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • krype under huden
    gjøre inntrykk på
    • ordene hennes krøp under huden på meg
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • skjelle huden full
    skjelle ordentlig ut
  • uren hud
    hud med kviser og lignende
Artikkelside

heng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noe henger;
    noe som henger
    Eksempel
    • en buksebak med heng
  2. utoverhengende bergvegg;
    bratt skråning
    Eksempel
    • klatrerne forserte flere heng
  3. svak, jevn vind;
    drag i lufta
    Eksempel
    • et heng fra nordvest
  4. det at datamaskin eller annen teknisk innretning har hengt seg opp
    Eksempel
    • få heng i programvaren;
    • trafikklysene fikk heng

Faste uttrykk

  • få/ha heng på
    komme eller være så nær en konkurrent som ligger foran (i et løp eller en turnering), at det er mulig å passere
    • skiløperen fikk heng på tetgruppen;
    • vi har heng på topplagene
Artikkelside

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside

gro

verb

Opphav

norrønt gróa

Betydning og bruk

  1. begynne å vokse fra frø, frukt eller knoll;
    Eksempel
    • frøet gror
  2. vokse fram, utvikle seg;
    finnes på et sted
    Eksempel
    • gresset gror;
    • skjegget gror godt;
    • muggen gror fram på vegger og i vinduskarmer
  3. i overført betydning: vokse fram, utvikle seg, finnes
    Eksempel
    • nye miljøbevegelser gror fram;
    • i byen har det grodd opp et rikt litterært miljø de siste årene
  4. om sår: leges, heles, bli bra;
    fylles med nytt kroppsvev
    Eksempel
    • såret har ikke begynt å gro enda;
    • kuttet gror fint
  5. få til å vokse;
    la vokse
    Eksempel
    • gro skjegg

Faste uttrykk

  • gro igjen/til
    vokse til med vegetasjon;
    tetne med skitt
    • hagen er grodd til;
    • vannet er i ferd med å gro igjen
  • gro fast
    • bli værende i ro så lenge at en blir hengende fast i underlaget eller en annen gjenstand
      • hun var som grodd fast i gulvet;
      • klærne begynte å gro fast i såret
    • i overført betydning: bli værende på et sted eller i en tilstand så lenge at en ikke greier å forlate stedet eller endre tilstand
      • jeg ønsker ikke å gro fast noe sted;
      • gro fast i sofaen foran tv-en
  • gro ned
    være i ro så lenge eller bli brukt så lite at noe blir dekket med rot, skitt, vegetasjon eller lignende
    • gro ned i skitt
Artikkelside

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    • få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    • få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    • drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    • ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    • få ende på et (økonomisk) tvistemål
    • hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    • forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg noe
    bli skadet eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    • ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    • vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside

ræv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rauf ‘hull, åpning’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • få/sette ræva i gir
    få opp farten, skynde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • nå må du sette ræva i gir!
  • gå på ræva
    • falle, dette
      • han gled og gikk på ræva
    • mislykkes
      • livet går på ræva
  • ha gullhår i ræva
    stadig ha hellet med seg
  • lette på ræva
    reise seg for å foreta seg noe
  • midt i ræva
    ikke det minste
    • det bryr meg midt i ræva;
    • fotball interesserer meg midt i ræva
  • sitte på ræva
    være uvirksom
Artikkelside

granskog, granskau

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skog av grantrær
    Eksempel
    • hytta var godt skjult av den tette granskogen
  2. i overført betydning: noe som er langt utenfor allfarvei
    Eksempel
    • de bosatte seg jo bort i granskauen

Faste uttrykk

  • hvor/hva/hvordan i granskauen
    brukt forsterkende i spørsmål: i alle dager, i all verden
    • hvor i granskauen ble det av dem?
    • hvordan i granskauen skal vi løse dette?
  • inn i/inni granskauen
    som er langt forbi hva man kan fatte eller uttrykke;
    fryktelig, veldig, innmari
    • jeg var så inn i granskauen sliten;
    • noe så inni granskauen dumt!
Artikkelside

elge

verb

Betydning og bruk

gå eller løpe med lange steg som en elg
Eksempel
  • han elget av gårde foran de andre

Faste uttrykk

  • elge seg inn/innpå
    trenge seg innpå, legge an på
    • nybegynneren elger seg inn på lederne;
    • de elget seg innpå de andre gjestene
Artikkelside

dukke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør dykke

Betydning og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Eksempel
    • dukke for et slag;
    • dukke seg inn gjennom døren
  2. duppe ned i eller under vann
    Eksempel
    • dukke noen under;
    • dukke seg ned i isvannet
  3. sette grundig på plass, ydmyke
    Eksempel
    • han ble kraftig dukket
  4. gå under vann;
    Eksempel
    • ubåten dukket;
    • dukke etter noe

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    komme til syne, vise seg
    • gamle minner dukker fram;
    • det har dukket opp et problem;
    • hun dukker nok opp igjen
  • dukke ned i
    fordype seg i
    • dukke ned i arkivet
  • dukke under
    gå til grunne;
    gå konkurs (1
    • regimet er i ferd med å dukke under;
    • stadig flere bedrifter vil dukke under
  • dukke unna
    holde seg unna, unngå
    • han rakk å dukke unna kuleregnet;
    • dukke unna fristelsene i en storby
Artikkelside

Nynorskordboka 7537 oppslagsord

påverkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som lèt seg påverke (1)
Døme
  • han er lett påverkeleg og skifter meining heile tida
Artikkelside

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

  1. plukke eller sanke saman;
    føre saman på éin stad;
    få tak i
    Døme
    • samle planter;
    • samle i dungar;
    • samle folk til dugnad;
    • dei samla underskrifter;
    • dei samlar opplysningar om farlege stoff
    • brukt som adjektiv:
      • samla kostnader
  2. dra til seg
    Døme
    • framsyninga samla mykje folk
  3. jamfør samlande
    Døme
    • samle landet til eitt rike
    • brukt som adjektiv:
      • eit samla folk
  4. bringe orden i
    Døme
    • samle tankane sine

Faste uttrykk

  • ikkje noko å samle på
    med liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn pengar
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvatn
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
    • samle på frimerke
  • samle saman
    føre saman på éin stad
    • samle saman sakene sine
  • samle seg
    • litt etter litt byggje seg opp til ein masse
      • snøen samla seg i driver
    • kome saman;
      slutte seg saman;
      samlast
      • folk samla seg på kaia;
      • dei samla seg om eit felles framlegg;
      • dei samlar seg til innsats
    • få kontroll over kjenslene
      • han sit ei stund og samlar seg
  • stå samla om
    vere samde om
Artikkelside

samvitssak, samvettssak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak der ein kjenner seg bunden til å handle etter samvitet sitt
Artikkelside

samvitslaus, samvettslaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje lèt seg stoppe av samvitet eller av moralske omsyn;
Døme
  • ein samvitslaus mordar
Artikkelside

samstemme

samstemma

verb

Tyding og bruk

  1. høve godt saman;
    stemme overeins;
    Døme
    • nybygget samstemde ikkje med dei andre husa i gata
    • brukt som adjektiv:
      • samstemde fargar
  2. seie seg samd
    Døme
    • dette var moro, samstemmer dei to jentene
    • brukt som adjektiv:
      • eit samstemt kommunestyre
Artikkelside

samrå, samråde

samråda

verb

Opphav

jamfør rå (6

Tyding og bruk

Døme
  • dei samrådde seg med ordføraren;
  • samrå om framtida til bygda

Faste uttrykk

  • vere samrådde om
    vere samde om
    • dei er ikke heilt samrådde om kva dei skal gjere
Artikkelside

samling

substantiv hokjønn

Opphav

av samle

Tyding og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Døme
    • Noregs samling;
    • borgarleg samling
  2. samankomst i form av eit møte, ein leir eller liknande
    Døme
    • kalle saman eliteløparane til samling;
    • ha samling med andakt og song
  3. mengd med ting av same type eller med liknande bruk
    Døme
    • historiske samlingar;
    • Garborgs skrifter i samling

Faste uttrykk

  • samling i botn
    det at ei gruppe kjem saman og tek fatt att etter ei pårøyning eller når stoda er vanskeleg
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
Artikkelside

samklang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i musikk: det å klinge harmonisk saman;
    Døme
    • ein ters i ein samklang
  2. i overført tyding: det at noko høver godt saman;
    Døme
    • kjenne seg i samklang med naturen
Artikkelside

samisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, skriv seg frå eller er særmerkt for samar (1 eller dei samiske områda
Døme
  • samisk kultur;
  • det samiske flagget
Artikkelside

samhøyrig

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer saman
Døme
  • kjenne seg samhøyrig med nokon
Artikkelside
Side 9 av 754