Bokmålsordboka
granskog, granskau
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en granskau | granskauen | granskauer | granskauene |
| en granskog | granskogen | granskoger | granskogene |
Betydning og bruk
- skog av grantrær
Eksempel
- hytta var godt skjult av den tette granskogen
- i overført betydning: noe som er langt utenfor allfarvei
Eksempel
- de bosatte seg jo bort i granskauen
Faste uttrykk
- hvor/hva/hvordan i granskauenbrukt forsterkende i spørsmål: i alle dager, i all verden
- hvor i granskauen ble det av dem?
- hvordan i granskauen skal vi løse dette?
- inn i/inni granskauensom er langt forbi hva man kan fatte eller uttrykke;
fryktelig, veldig, innmari- jeg var så inn i granskauen sliten;
- noe så inni granskauen dumt!