Bokmålsordboka
elge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å elge | elger | elga | har elga | elg! |
| elget | har elget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| elga + substantiv | elga + substantiv | den/det elga + substantiv | elga + substantiv | elgende |
| elget + substantiv | elget + substantiv | den/det elgede + substantiv | elgede + substantiv | |
| den/det elgete + substantiv | elgete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gå eller løpe med lange steg som en elg
Eksempel
- han elget av gårde foran de andre
Faste uttrykk
- elge seg inn/innpåtrenge seg innpå, legge an på