Avansert søk

269 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

uthaler

substantiv hankjønn

Opphav

betydning 1 etter nederlandsk

Betydning og bruk

  1. tau eller lignende som et seil hales ut langs bom eller lignende med
  2. erotisk utsvevende mann

tørn 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. omgang med tau eller trosse rundt pæl
  2. løkke som kan danne seg i ukveilet tau

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle, gi seg

trosse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

kraftig tau eller vaier til fortøying, sleping og lignende

trompetstikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stikk (1, 3) som brukes til å forkorte tau eller lignende uten å kappe

trisse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt triza ‘skrue, spiral’; fra middelalderlatin tricia

Betydning og bruk

hjul med fure for tau eller line;
jamfør trinse (1

trinse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med trinn (2

Betydning og bruk

  1. lite, frittløpende hjul på bolt eller aksel, ofte med spor til tau eller line, trisse
    Eksempel
    • bordet går på trinser;
    • trinsene i en talje
  2. ring nederst på skistav
  3. bakeredskap med furet hjul eller valse til å lage mønster i deig med
  4. redskap til flatbrødbaking

trapes 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk trapezion, diminutiv til trapeza ‘bord med fire bein’, av tetra ‘fire’ og peza ‘fot’

Betydning og bruk

turnapparat som består av en vannrett stang opphengt i to tau

tjor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tjóðr

Betydning og bruk

kjetting eller tau festet fra påle til beinet eller halsen på et husdyr som beiter, slik at dyret bare kan beite på et avgrenset område
Eksempel
  • gå i tjor;
  • slite tjoret

ters 2

substantiv hankjønn

Opphav

nederlandsk teer(t)s

Betydning og bruk

lite (konisk) trestykke som brukes som stopper i øyet på et tau eller til å utvide et slikt øye

telne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þinull

Betydning og bruk

  1. tau som forsterker kantene av garn, not eller seil
  2. golvplanke

Nynorskordboka 144 oppslagsord

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp, i tyding 5 frå lågtysk; av verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn, not
  2. i overført tyding: heldig handel, kupp, funn (3)
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. ihopkasta dunge (1, 1)
  4. tau, trosse til å forhale fartøy med

vant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk, eller nederlandsk, samanheng med vinde (2; eigenleg ‘noko vove, fletta’

Tyding og bruk

  1. sett av vaierar og/el. tau som stør mast, stong
    Døme
    • vant og stag
  2. trelemmar rundt ishockeybane;
    kant på ymse slags spelebord
    Døme
    • slå pucken over vantet

vaier, wire

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

tau av ståltråd

uthalar

substantiv hankjønn

Opphav

tyding 1 etter nederlandsk

Tyding og bruk

  1. tau eller liknande som eit segl blir halt ut med (langs ein bom eller liknande)
  2. lauslynt, usømeleg mann

utfar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fortøyingsutstyr
  2. tau i ytste kanten av eit garn;
    ytste garn i garnsetning

usliteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som (nesten) ikkje kan slitast av eller slitast ut
Døme
  • eit usliteleg tau;
  • uslitelege venskapsband;
  • uslitelege sko, klede;
  • ho har usliteleg energi, arbeidskraft, helse, humør

tåttespringe, tåttspringe

tåttespringa, tåttspringa

verb

Tyding og bruk

om tau: gå sund i ein av tåttane

tøyme

tøyma

verb

Opphav

norrønt teyma; av taum

Tyding og bruk

  1. eller halde styr på;
    Døme
    • tøyme tunga si, hugen sin;
    • tøyme villskapen sin, sinnet sitt;
    • tøyme seg;
    • tanken er ikkje god å tøyme
  2. dra, hale (etter ein taum, eit tau eller liknande)
    Døme
    • tøyme inn fisk;
    • tøyme ei ku etter lasset
  3. fiske med stong og taum

tørn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tørn (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sveive nokre tørn
  2. omgang med tau eller trosse rundt ein påle
  3. lykkje eller snurr på tau eller trosse
    Døme
    • lina har fått tørn
  4. i uttrykk
    Døme
    • no får de jammen ta tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle, gje seg

trosse

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

kraftig tau, vaier eller kjetting til å fortøye, slepe eller liknande med
Døme
  • ankertrosse;
  • skipstrosse