Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
300 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

flukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt flótti; beslektet med fly (5 og flykte

Betydning og bruk

  1. det å flykte (1);
    Eksempel
    • være på vill flukt;
    • flukten var nøye planlagt;
    • være på flukt fra politiet;
    • jage noen på flukt;
    • flukten fra landsbygda;
    • dyret forsøker å redde seg ved flukt
  2. flying i lufta;
    jamfør glideflukt
    Eksempel
    • skyte en fugl i flukt
  3. frafall fra tidligere meninger eller ideer;
  4. det å unngå eller komme bort fra problemer;
    Eksempel
    • rusen ble en flukt fra hverdagen
  5. liv og fart;
    fantasi, begeistring
    Eksempel
    • tankens flukt

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • handle i flukt med naturens premisser
    • i samme retning eller høyde
      • boligfeltet ligger i flukt med en slette;
      • åpne en pølsebod i flukt med butikken
Artikkelside

sønder

adverb

Opphav

samme opprinnelse som sund (2

Faste uttrykk

  • i sønder
    nå sjelden: i stykker, sund
  • slå, skyte sønder og sammen
    ødelegge fullstendig
Artikkelside

skillinge

verb

Faste uttrykk

  • skillinge sammen
    skyte sammen, skaffe til veie
Artikkelside

frihånd, frihand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Faste uttrykk

  • på frihånd
    • uten å bruke linjal eller andre hjelpemidler
      • tegne på frihånd;
      • male på frihånd
    • uten å støtte armen
      • skyte på frihånd
Artikkelside

åtter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe(n) som har (start)nummer åtte
    Eksempel
    • ta åtteren – buss eller trikk nummer åtte;
    • åtteren på gjestenes lag var hyperfarlig
  2. deltaker som blir nummer åtte
  3. spillkort eller lignende med verdien åtte
    Eksempel
    • vri med åtteren
    • resultat som gir åtte poeng
      • skyte en sjuer og fire åttere
  4. kapproingsbåt for åtte roere pluss styrmann
Artikkelside

venstre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

venstre hånd eller venstre fot;
Eksempel
  • skrive med venstra
  • i fotball:
    • kunne skyte både med høyra og venstra
Artikkelside

åte

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt áta ‘det å ete, mat, sildestim som jages av hval’, av ete

Betydning og bruk

  1. lokkemat til ville dyr
    Eksempel
    • legge ut åte for gaupa;
    • skyte rev på åte
  2. smådyr i sjøen som samler seg i større mengder og blir spist av fisk og hval
Artikkelside

ydde

verb

Opphav

norrønt ydda ‘stikke fram (sverd)odd’, av odd

Betydning og bruk

skyte fram som en liten spire
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke egentlig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. mål for hvor mye den ene linjen må svinges om skjæringspunktet før den faller sammen med den andre;
    geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt
    Eksempel
    • like vinkel – vinkel på 180° (200g) (= rett linje);
    • full vinkel – vinkel på 360° (400g);
    • dørkarmen er ikke i vinkel – ikke 90°;
    • skyte fra (altfor) skrå vinkel
    • i overført betydning: synsvinkel
      • se noe fra ulike vinkler
  2. redskap til å avsette, måle (rette) vinkler med;
    om distinksjoner for sersjanter og (vise)korporaler:
    Eksempel
    • få vinkler
    • særlig om fotballmål:
      • skuddet gikk inn oppe i vinkelen

Faste uttrykk

  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90° (100g)
  • spiss vinkel
    vinkel som er mindre enn 90°
  • stump vinkel
    vinkel som er mellom 90° og 180°
Artikkelside

vannpistol, vasspistol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(leke)pistol til å skyte ut vannstråler med
Artikkelside

Nynorskordboka 159 oppslagsord

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag
  2. om hår og skjegg: kvit (1) av elde
    Døme
    • bli heilt kvit i håret
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. om person: med lys hudfarge
    Døme
    • ei kvit kvinne i 50-åra
    • brukt som substantiv
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  5. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med remis;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om
Artikkelside

himmelhøg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. særs høg, tårnhøg, skyhøg
    Døme
    • himmelhøge fjell
    • brukt som adverb
      • skyte himmelhøgt over målet
  2. i overført tyding: som ligg på eit høgt nivå
    Døme
    • ha himmelhøge ambisjonar
    • brukt som adverb
      • stå himmelhøgt over dei andre
Artikkelside

halvfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skotskive (1) som er forma som øvre delen av ein person
Døme
  • skyte på halvfigurar

Faste uttrykk

  • i halvfigur
    som viser øvre delen av kroppen
Artikkelside

harpungevær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gevær til å skyte ut lett harpun med
Artikkelside

harpun

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk harpoen; frå fransk harpon

Tyding og bruk

spydliknande fangstreiskap med mothakar, brukt mellom anna til å kaste eller skyte ut med tauline mot sel og kval
Artikkelside

hald

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hald

Tyding og bruk

  1. det å halde;
  2. Døme
    • få hald på;
    • det er godt hald i brødet;
    • sy kjolen i eit tøy med godt hald i
  3. Døme
    • det var lite hald i det han sa;
    • eit rykte det ikkje er hald i
  4. list på vegg til å setje reiskap eller liknande i
    Døme
    • trive om haldet
  5. Døme
    • det var for langt hald til å skyte;
    • eg kom på kloss hald;
    • følgje hendingane på nært hald
  6. stad, område eller krins av personar der noko går ut ifrå;
    Døme
    • meldinga kom frå autoritativt hald;
    • ein kan ikkje vente seg noko godt frå det haldet;
    • ha noko frå høgaste hald;
    • på amerikansk hald
  7. verk eller sting i sida eller brystet
    Døme
    • få hald
  8. brunsttid hos rein
Artikkelside

gullfugl

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • skyte gullfuglen
    • få ei brå vinning;
      leggje gullegget
    • kome i hopehav med ein rik person;
      gifte seg til rikdom
Artikkelside

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på;
    (svart, rund) flekk midt i ei skyteskive
    Døme
    • skyte på blink;
    • treffe blinken;
    • skyte blink
  2. merke på trestamme etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av tre som er blinka (1
    Døme
    • selje blinken på rot

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive
    • på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken
  • midt i blinken
    nett det ein ynskjer;
    heilt rett
    • dette må vere ei bok midt i blinken for deg
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. Døme
    • skarp jord
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. bitande, kvass (2
    Døme
    • skarp vårluft
    • sterk, stikkande, svidande
      • skarp lukt, lut, ost
    • blendande, sterk
      • skarpt lys
    • gjennomtrengjande
      • ha ei skarp røyst;
      • ta ein skarp ein – ta ein dram med sterkt brennevin
  5. Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  6. Døme
    • vere skarp;
    • gjere det skarpt til eksamen – få framifrå karakterar
  7. granskande, streng (2
    Døme
    • sjå skarpt på ein
  8. som har kule, prosjektil
    Døme
    • skarpe skot;
    • skyte med skarpt
  9. Døme
    • det gjekk i skarpt trav;
    • skarpt skiføre – føre med hard, grovkorna snø
Artikkelside

avfyre

avfyra

verb

Tyding og bruk

fyre av, skyte
Døme
  • han avfyrte fleire skot
Artikkelside
Side 8 av 16