Avansert søk

212 treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

begynne for seg selv

Betydning og bruk

etablere sin egen næringsvirksomhet;
Eksempel
  • hun sa opp jobben og begynte for seg selv

godtroenhet, godtruenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • i min godtroenhet trodde jeg alt han sa

henvende

verb

Betydning og bruk

rette (oppmerksomhet) mot
Eksempel
  • ha sin oppmerksomhet henvendt på noe;
  • … sa hun, henvendt til journalistene

Faste uttrykk

  • henvende seg
    kontakte med en forespørsel eller lignende
    • henvende seg til noen for å spørre om veien;
    • henvende seg skriftlig til departementet;
    • henvende seg i skranken på legekontoret

hen 2

adverb

Opphav

av lavtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Betydning og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Eksempel
    • hvor skal du hen?
    • alle indisier peker hen mot deg;
    • dette leder tankene hen på fortidens store filosofer;
    • hvor vil du hen med det du sa?
    • dette fører ingensteds hen;
    • komme dit hen at en ikke kan slutte
  2. brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
    Eksempel
    • kampen døde hen;
    • håpet svinner hen;
    • synke hen i en døs
  3. av sted
    Eksempel
    • årene gled hen

Faste uttrykk

  • gi seg hen
    la noe oppta seg fullstendig;
    vise hengivenhet
    • gi seg hen til musikken;
    • lyst dreier seg om å tørre å gi seg hen
  • gå hen
    • oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
      • det gikk ikke upåaktet hen
    • gjøre noe uventet
      • han gikk hen og giftet seg;
      • de gikk hen og vant hele mesterskapet
  • se hen til
    ta hensyn til;
    ta i betraktning
    • se hen til moralske argumenter
  • stå hen
    utsettes inntil videre
    • det får stå hen til det blir andre tider

granngivelig

adverb

Opphav

av norrønt grand ‘sorg, skade, bekymring’, opprinnelig ‘som bekymrer seg om noe, som er omhyggelig’, beslektet med grann (II,2)

Betydning og bruk

Eksempel
  • det hørtes granngivelig slik ut;
  • jeg husker granngivelig at hun sa det;
  • slik ser det granngivelig ut

grandezza

substantiv hankjønn

Uttale

grandesˊsa

Opphav

fra spansk og italiensk

Betydning og bruk

verdig og stolt framferd

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  3. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen (1)
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen

ertelyst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lyst til å erte
Eksempel
  • hun sa det med ertelyst i stemmen

bonanza

substantiv hankjønn

Uttale

bånanˊtsa; bonanˊsa

Opphav

fra spansk

Betydning og bruk

sterk økonomisk vekst
Eksempel
  • ekspertene spår fortsatt bonanza i aksjemarkedet

zairer

substantiv hankjønn

Uttale

sa-iˊrer

Betydning og bruk

person fra det tidligere Zaïre, nå Kongo

Nynorskordboka 107 oppslagsord

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. ordleggingsmåte, uttrykksmåte
    Døme
    • bunden stilpoesi;
    • munnleg stil
    • form, måte (1, (heilskaps)preg
      • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
    • smakfull, forfina måte
      • ei framferd med stil og eleganse
    • omfang;
      dimensjon, skala
      • drive i stor stil
  2. (kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil, gotisk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  3. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  4. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
    • særleg i skihopp:
      • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • kome ut av stilen
    òg: miste fatninga

jomfru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; frå lågtysk ‘ung frue, adelsdame’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for ung, ugift kvinne
    Døme
    • ei ung, vakker jomfru
  2. person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
    Døme
    • ho var ugift, men ikkje jomfru;
    • han sa han var jomfru
  3. reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
    Døme
    • jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar

Faste uttrykk

  • gammal jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peparmøy
  • jomfru Maria
    Jesu mor

på ert

Tyding og bruk

for å erte;
Sjå: ert
Døme
  • eg sa det berre på ert

bank i bordet

Tyding og bruk

(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur;
Sjå: banke, bord
Døme
  • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
  • eg skulle banka i bordet då eg sa det

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • halve kongeriket;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
    • brukt som adverb
      • snu seg halvt på stolen
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • vere oppe halve natta;
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart en halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste

grandezza

substantiv hankjønn

Uttale

grandesˊsa

Opphav

frå spansk og italiensk

Tyding og bruk

verdig og stolt framferd

hyggje 2, hygge 3

hyggja, hygga

verb

Opphav

norrønt hyggja ‘tenke’, av hugr ‘tanke, sinn’; jamfør hug (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hyggje for nokon
  2. like, halde av
    Døme
    • la han få den som han hyggjer mest
  3. merke, skjøne
    Døme
    • eg hygde ikkje kva han sa

Faste uttrykk

  • hyggje seg
    ha det hyggjeleg;
    kose seg

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meirhan er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som ersåleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som varførre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet?kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over ossno har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i dethar noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til?godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er:fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inneer mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)

hald

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hald

Tyding og bruk

  1. det å halde;
  2. Døme
    • få hald på;
    • det er godt hald i brødet;
    • sy kjolen i eit tøy med godt hald i
  3. Døme
    • det var lite hald i det han sa;
    • eit rykte det ikkje er hald i
  4. list på vegg til å setje reiskap eller liknande i
    Døme
    • trive om haldet
  5. Døme
    • det var for langt hald til å skyte;
    • eg kom på kloss hald;
    • følgje hendingane på nært hald
  6. stad, område eller krins av personar der noko går ut ifrå;
    Døme
    • meldinga kom frå autoritativt hald;
    • ein kan ikkje vente seg noko godt frå det haldet;
    • ha noko frå høgaste hald;
    • på amerikansk hald
  7. verk eller sting i sida eller brystet
    Døme
    • få hald
  8. brunsttid hos rein

 3

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. lydord når ein vil skremme nokon, særleg ungar
    Døme
    • bø! sa ho med djup røyst
  2. lydord for ku- og særleg kalverauting
    Døme
    • bø! rauta kalvane i kor