Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1672 treff

Bokmålsordboka 941 oppslagsord

pluralis majestatis

Betydning og bruk

bruk av flertallsformen ‘Vi’ for ‘jeg’ i kongelige kunngjøringer;
Artikkelside

plasshensyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(det å måtte ta) hensyn til hvor stor plass som er til rådighet
Eksempel
  • av plasshensyn kunne vi ikke ta imot flere
Artikkelside

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

trolig gjennom dansk, fra lavtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Betydning og bruk

brukt i forsterkende uttrykk og mildere eder: fanden (1
Eksempel
  • hva pokker gjør vi nå?
  • du må bruke vettet, for pokker!

Faste uttrykk

  • dra pokker i vold
    dra langt bort;
    forsvinne;
    dra fanden i vold
  • gi pokker i
    ikke bry seg om;
    blåse i
  • som bare pokker
    i svært høy grad
    • musikken er melodiøs som bare pokker
Artikkelside

bare 3

adverb

Opphav

av bar (5

Betydning og bruk

  1. ikke andre enn, ikke mer enn, kun;
    rett og slett
    Eksempel
    • det er bare meg;
    • det har bare vært noen dager siden;
    • boka kostet bare 98 kr;
    • han kan godt, han vil bare ikke
  2. brukt til å uttrykke forbehold
    Eksempel
    • han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
  3. brukt til å streke under et vilkår eller ønske
    Eksempel
    • hadde vi bare hatt nok penger
  4. brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
    Eksempel
    • bare ikke bry deg!
    • du kan bare våge!
    • det går bare ikke;
    • det er bare å komme inn

Faste uttrykk

  • bare blåbær
    noe som er lite å bry seg om;
    en bagatell
  • bare ikke
    så nær som;
    uten (2)
    • alle så det, bare ikke han
  • bare sorgen
    mislykket, uten lyspunkter
  • bare så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var bare så vidt de slapp unna
  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
  • ikke bare bare
    det er ikke helt enkelt;
    krevende
Artikkelside

beregning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en forsiktig, løselig beregning;
    • ta feil i sine beregninger
  2. Eksempel
    • etter mine beregninger skal vi være framme om tre timer
  3. Eksempel
    • gjøre noe med kald beregning;
    • det var gjort med beregning

Faste uttrykk

  • ta med i beregningen
    regne med, huske
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opprinnelig av det (2

Betydning og bruk

nøytrum av denne;
Eksempel
  • hva er dette?
  • dette kan vi ikke være bekjent av;
  • dette må du forklare nærmere;
  • les dette!
  • vi som bor i dette landet;
  • dette er bare begynnelsen;
  • klubben kan dette med å arrangere hopprenn – er svært flink til

Faste uttrykk

  • dette eller hint
    enten dette eller noe annet
    • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
  • dette og hint
    både det ene og det andre
    • de snakker om dette og hint
Artikkelside

overskuddsfenomen, overskottsfenomen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe en gjør fordi en har ekstra ressurser eller tid
Eksempel
  • vi har alle andre prosjekt i ilden, så bandet er mer et overskuddsfenomen.
Artikkelside

overlevering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  2. det som særlig muntlig bli ført videre fra slektsledd til slektsledd;
    Eksempel
    • vi har sagnet i muntlig overlevering
Artikkelside

overkjøre

verb

Betydning og bruk

  1. kjøre over
    Eksempel
    • bli overkjørt av en bil
  2. i overført betydning: ikke ta hensyn til noen eller noe
    Eksempel
    • vi føler oss overkjørt av myndighetene i denne saken
  3. få overtak på;
    seire over
    Eksempel
    • hun overkjørte motparten fullstendig i debatten
Artikkelside

Nynorskordboka 731 oppslagsord

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • bli kalla opp over radioen;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside

dyrke 2

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord for å få avling
    Døme
    • dyrke jorda;
    • dyrke opp nytt land
    • brukt som adjektiv
      • garden er på 100 mål dyrka mark
  2. drive fram grøde;
    Døme
    • dyrke korn;
    • dei dyrkar poteter på garden
  3. tilbe som heilag;
    Døme
    • dyrke avgudar
  4. Døme
    • vi dyrkar idrettsheltar
  5. Døme
    • dyrke ein hobby;
    • vere flink til å dyrke venskapen
Artikkelside

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. gjere tam (2);
    Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har temja naturkraftene
Artikkelside

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk
Artikkelside

privilegert

adjektiv

Opphav

av privilegere

Tyding og bruk

som har (mange) privilegium;
som har fleire gode eller føremoner enn andre
Døme
  • ha ei privilegert stilling;
  • vi er særs privilegerte som kan reise overalt
Artikkelside

takk og pris

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
heldigvis;
Sjå: pris, takk
Døme
  • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
  • takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • for ein kvar pris
    uavhengig av konsekvensane
  • ikkje for nokon pris
    slett ikkje, avgjort ikkje, på ingen måte
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside

plassomsyn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(det å måtte ta) omsyn til kor stor plass som er til rådvelde
Døme
  • av plassomsyn måtte vi avvise 20 personar
Artikkelside

pluralis

substantiv hankjønn

plural

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

i grammatikk: fleirtal (2);
forkorta pl., plur.;
motsett singularis
Døme
  • 'gut' heiter 'gutar' i pluralis

Faste uttrykk

  • pluralis majestatis
    bruk av fleirtalsforma ‘Vi’ for ‘eg’ i kongelege kunngjeringar
Artikkelside
Side 7 av 95